Det er rart å være her…

Denne uken er vi i Egersund. Det er ganske rart for meg å være her så lenge. Det er til tider veldig vanskelig. Men jammen har vi det koselig også. Det er kjekt å være sammen med familien min. Jeg setter stor pris på hver enkelt av dem. Mine vanskeligheter med å være her, skyldes fortiden min. Kroppen min husker så altfor godt hva som har foregått. Og jeg får noen ganger store problemer med angst og traumer. Jeg forsøker å overbevise kroppen min om at det ikke er farlig for meg å være her. Men jeg må kjempe meg gjennom hver eneste dag.

Når jeg skal til sentrum, så kjemper jeg. Når jeg skal i matbutikken, så kjemper jeg. Når jeg skal sove, så hender det at jeg kjemper. For marerittene kommer så fort når jeg er trigget fra før. Men jeg vet at for hver gang jeg er her, så beseirer jeg litt av angsten min. Små steg om gangen. Det vil bli bedre. Jeg vil alltid ha utfordringer her. Men det skal bli bedre etter hvert. Men jeg må eksponere meg selv for det som kroppen tror er farlig. Jeg må lære hjernen og kroppen min at dette skal gå helt fint.

Når jeg møter dere i byen, så smiler jeg og ser rolig ut. Men inni meg kan det være kaotiske tilstander som jeg kjemper meg gjennom. For jeg vil jo ikke vise dere at jeg har det så vanskelig. Men jeg er veldig glad for alle klemmer og gode ord som dere gir meg! Det betyr veldig mye for meg. Det varmer mitt hjerte, og jeg blir rørt. For dere hjelper meg videre i prosessen min! Jeg vet dette kanskje er vanskelig å forstå, men jeg ønsker åpenhet. Sånn er jeg. Slik lever jeg. Og jeg lever godt.

Vi blogges!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg