Jeg har valgt åpenhet. Det er en av de viktigste beslutningene som jeg har tatt i mitt liv. For det hjelper å prate om tingene. Jeg hadde ikke vært så frisk i dag hvis jeg hadde beholdt masken, og vært stille. Da ville livet vært mye vanskeligere enn det som er tilfelle i dag! Jeg vet at det koster å prate åpent om slike emner. Men jeg vet også at det hjelper. Det letter på trykket innvendig. Og gjennom prat kan man finne likesinnede som trenger en venn. Jeg har vært åpen for nye vennskap og samtaler. For jeg vet så inderlig godt at mange flere enn meg sliter i sin hverdag. Og vi kan hjelper hverandre videre i livet. Ved å snakke sammen. Ved å være sosiale. Våge å kaste masken bort, og være ærlige. Både mot oss selv og mot andre. Jeg har ofte vært veldig preget etter sterke samtaler med andre mennesker. Det er veldig sterkt for meg å høre at jeg og bloggen min hjelper andre.
Når man snakker sammen, så utveksler man tanker og følelser. Det er viktig. Man må selvfølgelig passe på seg selv litt også. Det er viktig å sette egne grenser for hva man ønsker å dele. Jeg deler veldig mye, men holder visse ting helt privat. slik må det også være. For vi kan ikke gi alt av oss selv. Noe må være bare vårt eget. Jeg er likevel veldig glad for at jeg velger å være åpen. For da får man så utrolig mye varme tilbake. Noen sure kommentarer og vonde blikk har jeg også fått. Men de menneskene trenger jeg ikke å ha i livet mitt. Jeg er stor fan av konstruktiv kritikk. Men når det blir ufint eller usaklig, da trekker jeg meg bort fra vedkommende.
Jeg håper at flere vi være et medmenneske, og prate sammen! Ta gjerne kontakt dersom du ønsker å komme i kontakt med Mental Helse sin lokalforening der hvor du bor. For jeg har funnet veldig mange gode samtalepartnere der. Kanskje du også vil trives i et slikt miljø?
Vi blogges!
