Når jeg skal gjennom en opptreden eller et viktig møte, så kjenner jeg på et press og et stress. Men det er et positivt stress, og et positivt press. Det er ikke farlig å kjenne på! Det er faktisk bare noe som gjør meg mer konsentrert og fokusert på oppgaven som jeg skal gjennomføre. Det gir meg et eget fokus, og en mental forberedelse som jeg faktisk elsker. Jeg blir veldig konsentrert, og jeg gir masse av meg selv for å gjennomføre den oppgaven som jeg har fått tildelt. Jeg merker meg at de dagene hvor jeg har slike oppgaver, de er de beste jeg har. For jeg elsker å presse meg selv litt utenfor komfortsonen. Samtidig som jeg må være litt forsiktig. Jeg kan jo ikke si ja til alt som kommer min vei.
Det handler om å fokuserer på de tingene som gir meg positiv energi! Jeg kan bli veldig utladet og trøtt etter disse dagene med avtaler. Men det er liksom ikke så farlig. Da hviler jeg meg heller litt ekstra de neste dagene. Jeg kjenner meg selv veldig godt nå. Jeg vet så mye mer om hva kroppen tåler av belastninger. Jeg fokuserer helt og holdent på å gjøre gode ting mot meg selv. Jeg ønsker utvikling, så derfor presser jeg meg litt iblant! Jeg vet at jeg alltid må ta hensyn til kropp og helse. Men jeg skal jammen meg få til mye likevel!
Man klarer masse hvis man bare vil! Jeg tenker at livet mitt skal bli veldig bra fremover. Jeg skal passe på kropp og sinn. Jeg skal ta vare på familien min. Men jeg skal også drive på med de tingene som hjertet mitt sier er riktig for meg. Jeg skal holde foredrag, synge og spille piano, være svært aktiv innenfor organisasjonsarbeid. Det vil gi meg mange nye venner og bekjente. Jeg vil utvikle mine personlige egenskaper.
Vi blogges!