Det kreves enormt med energi når man skal hate et menneske. Og jeg skal love deg at det er veldig slitsomt å hate seg selv. Jeg brukte energi på det i altfor mange år. Jeg regelrett hatet meg selv. Jeg hadde et veldig feil syn på meg selv. For hjernen min var opplært til å tenke negativt om meg selv og mitt utseende. Jeg vet så inderlig godt at dette var feil. Jeg har heldigvis fått hjelp til å komme bort fra disse tankene mine. Men de suger meg tilbake i grumset i blant. På de dagene hvor alt er mørkt og vanskelig. Da er det mange vonde tanker og ord inni hodet mitt. Da må jeg jobbe beinhardt for å jage dem vekk. Jeg må våge å smake litt på dem, for så å jage dem vekk fra livet mitt igjen. Det er vondt å smake. Det er vondt å tenke gjennom de vonde traumene mine. Men jeg må gjøre det iblant. Jeg kan ikke rømme fra dem. Det som er vondt, må bearbeides. Punkt for punkt. Traume etter traume. Jeg må godta at det faktisk har skjedd med meg. Og jeg må la følelsene få slippe ut av kroppen og hodet mitt. La tårene få trille.
Akkurat det er vanskelig. Jeg hater å ha slike stunder. For da føler jeg meg svak og maktesløs. Da kommer de vonde ordene til meg selv som perler på en snor. Da vet jeg akkurat hva jeg ikke bør tenke, men likevel skjer akkurat det. Når jeg skal gjennom slike dager, så må jeg gi slipp på hatet. Jeg må legge vekk sinnet mitt. For jeg må godta følelsene mine. Jeg må la meg selv få lov til å sørge. Jeg må gi meg selv lov til å være fortvilet. Noen stunder om gangen, Ikke hele dager lenger, men stunder. For hatet skal ikke få ta plass i meg lenger. Jeg vil ikke bruke min energi på å hate meg selv eller andre. Det kommer der ingenting bra ut av. Jeg må sette fokuset på det som er godt i livet mitt.
Jeg har min grunner til å kjenne på hat. Men jeg velger det bort, For livet mitt skal være lyst og godt fremover. Jeg skal la meg selv få ha stunder hvor sorgen og vonde følelser skal få slippe ut. Men jeg skal ikke la hatet styre mine tanker! Hatet har jeg lagt bort!
Vi blogges!
