Noen ganger må jeg virkelig tenke meg om. Rett og slett fordi jeg merker at jeg har forandret meg veldig de siste årene. Jeg føler meg på mange måter som en helt annen person. Jeg er trygg og glad. Jeg er mer selvsikker. Jeg tørr å leve uten maske. Det er jeg veldig glad for. Det gjør meg stolt, og jeg liker meg selv mye bedre enn tidligere. Jeg har nok vokst masse på godt og vondt. Livet forandrer seg jo for alle sammen, og det er en merkelig reise. Men jeg er glad for at jeg føler min utvikling er i positiv retning. Jeg har mye mer kontroll over eget liv og følelser. Jeg har lært meg selv å kjenne. Jeg har funnet veldig mange brikker i mitt eget puslespill.
Noen ganger er det ganske uvirkelig. Og jeg kan nesten ikke tro at jeg har fått det så godt. Det er utrolig viktig å være takknemlig for alt det gode som livet inneholder. Jeg klarer nå å nyte øyeblikkene på en mye bedre måte enn før. Jeg har mine kjære rundt meg, og sammen utvikler vi oss videre i livet. Hverdagen vår er god. Den inneholder noen ekstra utfordringer, men vi klarer oss jammen godt likevel. Jeg vet at det kanskje høres litt kleint ut, men jeg er tilfreds med livet vårt. Det finnes selvfølgelig ting som kunne vært bedre, men jeg fokuserer på alt det som vi har fått til. Jeg vet at dersom vi jobber oss tålmodig fremover, så kommer der gode resultater!
Jeg kommer til å fortsette med bloggen. Der kommer til å være litt mer løst og fast. Jeg kommer til å skrive om både gode og vonde dager. For livet inneholder jo begge deler! Jeg har det bra, og det vet jeg dere liker å høre! Livet mitt er litt av en reise, og jeg henger med videre!
Vi blogges!
