Jeg hadde en veldig vanskelig dag på mandag denne uken. Men jeg var fast bestemt på at jeg skulle likevel komme meg av sted på Line Dance. Det har blitt ukens store høydepunkt for min del, og jeg elsker det av hele mitt hjerte! Jammen kan dans og musikk jage vekk tunge tanker og gruff! Jeg er så utrolig glad for at jeg valgte å delta selv på en vond dag. For når man starter opp musikken og man skal fokusere på koreagrafri og telle takter, ha da glemmer man bort det som er vanskelig i hverdagen. Jeg trenger slike pustehull som kan hjelpe meg over kneikene som dukker opp. Jeg har virkelig funnet et nytt verktøy som passer for meg!
Jeg glemmer alt annet når jeg danser. Jeg fokuserer på å telle. Jeg fokuserer på å huske de ulike trinnene som dansen inneholder. Jeg får det ganske bra til, og det er jeg stolt over. Det er ikke mange ukene siden jeg startet opp. Så hver gang jeg faktisk henger med, så blir jeg både glad og stolt! Det er en deilig følelse når man mestrer teknikken slik at man følger takten i musikken. Da svever man liksom litt av sted på gulvet. Jeg tramper fortsatt litt vel mye, og jeg tror nok noen ganger at jeg er på treningsstudio! Det er jo dans, så trinnene må bli mindre!
Jeg svetter som en gris mens jeg danser! Det forbrennes kalorier i bøtter og spann! Jeg elsker denne trimmen. Det gir meg så mye glede og inspirasjon. Jeg foretrekker å danse når man får så god effekt! Jeg håper at helsen lar meg holde på med dette veldig lenge! For jeg kan ikke huske en aktivitet som har gitt meg så mye glede som akkurat dette! Vi er heldige som har en flott instruktør, som jeg er blitt så glad i! Med et hjerte av gull leder hun oss gjennom dansen om igjen og om igjen!
Vi blogges!
