Gjennom mitt engasjement så har jeg fått lære masse om ulike ting. Jeg har blitt kjent med mennesker, og jeg har fått se på nært hold hvordan samfunnet virker. Jeg har fått opp øynene mine for en verden utenfor min sikre base. Jeg har blitt kjent med mennesker som har fortalt meg om livet sitt, og gitt meg mange tanker og refleksjoner. Jeg får heldigvis også kjenne på en følelse over hvor heldig jeg tross alt er. For mange mennesker har hatt det veldig mye verre enn det jeg har. Jeg er heldig som lever med en kjærlig og god ektemann og mine to barn. Selv om jeg er syk, så klarer jeg veldig mange ting. Det har vært godt å kunne kjenne på en ekstra takknemlighet for det. For når man lærer om livet, så ser man alle nyansene på en ny måte!

Jeg har aldri hatt noe kjennskap til det å leve i en rus. Men gjennom samtaler med mennesker som har kommet seg videre i livet etter å ha levd med rus i mange år, så har jeg plutselig en sterkere og nærere kjennskap til dette. Men det handler om å våge å lære. Det å stå sammen i en samtale som kan være sterk og tankevekkende. Men gjennom å lytte, så har jeg virkelig fått lært veldig mye nyttig. For jeg har vært skjermet fra den verdenen. Og det gjør sterkt inntrykk på meg når jeg hører gode venner prate om sitt liv. Jeg er blitt veldig glad i dem. Jeg kjenner en varme og en kjærlighet. Jeg ønsker å være en god venn. Selv om jeg ikke kan så mye, eller vet så mye om deres liv og situasjon. Men de har gjort meg ydmyk, og jeg kjenner på en varme som de utstråler i smilene deres.

Jeg elsker å lære nye ting om livet! Det gir meg en dypere innsikt, og et nytt perspektiv på veldig mange ting. Vi har godt av å lære av hverandre. Ved å gi av seg selv, så får man mye tilbake. Min åpenhet har gjort at andre mennesker våger å prate om sitt liv. Det har gjort stort inntrykk på meg. Jeg er takknemlig for alt livet har å by på!

Vi blogges!