For noen dager siden så satt jeg og solgte lodd i noen timer på amfiet her i Mandal. Da ble jeg sittende og kikke på alle menneskene som gikk forbi. Jeg ble faktisk veldig engasjert og fenget. Fordi hodet mitt begynte å tenke på mye rart da jeg observerte alle som var på shopping denne dagen. Hodet mitt begynte nemlig å legge merke til hvordan de var kledd, og hvordan de gikk. Jeg la merke til holdningen, og hvordan de oppførte seg. Plutselig skjønte jeg at det var egentlig jeg som satt og forhåndsdømte mennesker som jeg ikke kjenner. For jeg tenkte ulike ting om dem, og jeg merket at jeg tenkte mer positivt om de menneskene som var velkledd enn de som kom i joggebuksa. Det skremte meg faktisk litt. For jeg satt ikke der med vonde hensikter. Likevel jobbet hodet mitt, og det ble mange førsteinntrykk. Så da begynte jeg å tenke på hva andre tenker om meg. Jeg satt der i en slitt jeans og svart fleecgenser. Jeg var velstelt, men slett ikke noe fint kledd for anledningen. Jeg hadde tenkt på komfort og varme istedenfor å tenke på utseendet mitt.
Det er det som er inni oss som betyr aller mest. Men likevel så må jeg si at dette fikk meg til å tenke. For alle mennesker får et førsteinntrykk av hvert menneske som de møter. Og jeg ønsker å bli sett på som en voksen og velkledd kvinne. Som er sikker på seg selv, og som er trygg i eget selvbilde. Men jammen meg har jeg en jobb å gjøre. Når jeg ble sittende og observere alle de ulike menneskene, så ble jeg veldig overasket over mine egne tanker. Jeg merket at jeg ofte var innom gode tanker jo mer velkledd folk var. Jeg tenkte liksom at de så ut til å fikse hele livet. Men så vet jeg jo inderlig godt at fasaden ikke alltid gjenspeiler det som er inni oss.
Jeg liker ikke at jeg tenker slik om andre mennesker. For jeg liker aller best å bli kjent med mennesker før jeg gjør meg opp en mening. Men likevel så fikk jeg meg en aha opplevelse. For hvordan tenker andre mennesker om meg?
Vi blogges!