Jeg har en egenskap som hjelper meg mye, men som i blant er en utfordring. Jeg er fryktelig STA! Når jeg har satt meg et mål, så jobber jeg mot det uansett hva som kreves av meg. Det har hjulpet meg gjennom min livskrise, og den hjelper meg gjennom en tøff hverdag her hjemme. Staheten min er en glede og en byrde. For den gjør at jeg i perioder kjører meg selv altfor hardt. Jeg har en tendens til å bare kjøre på, og ikke ta nok hensyn til kroppen min underveis. Men det er jo også en fordel å jobbe seg fremover mot et spesifikt mål. Jeg forsøker å bruke staheten min på en fornuftig måte. Da vil den være til hjelp for meg, og et nyttig verktøy gjennom disse prosessene. Men jeg må passe nøye på. Det kan fort bli en vondt ting også.
Jeg vil jo så veldig mye selv om min kropp og helse ikke klarer det. Og da er det lett for at strikken blir tøyd litt for langt når jeg er så sta. Men nå kjenner jeg meg selv mye bedre enn tidligere, og forsøker å stagge meg selv iblant. Jeg er heldig som snakker veldig åpent om dette med min kjære, så vi jobber sammen for å finne en løsning som passer for meg og oss. Det er godt å kunne være to. Han er den som jeg hører mest på utenom meg selv. Jeg er sikker på at staheten har vært helt avgjørende for min fremgang. Jeg hadde ikke klart å reise meg igjen hvis jeg ikke hadde vært sta og jobbet beinhardt.
Staheten kommer veldig godt med når jeg må kjempe for det som er viktigst i livet. Da er jeg faktisk ganske så nådeløs. Jeg blir uredd, og kjemper med nebb og klør. Det har vært veldig viktig de siste årene, og jeg kjemper videre. Der gir jeg meg aldri. Noen ting er viktigere enn alt annet i livet, og det tar jeg veldig godt vare på sammen med min kjære. Livet har vært veldig vanskelig i altfor mange år. Men jeg skal bruke staheten min fornuftig, og kjempe meg videre gjennom hverdagen, Det kommer til å gå bra med oss!
Vi blogges!