Jeg lever med angst. Angst kan aller best forklares med å være konstant redd. Å leve en hverdag med en konstant følelse av redsel, er slitsomt. Det er veldig mange årsaker til at mennesker sliter med angst. Og ingen av oss er helt like. Jeg har mine grunner til å kjempe med angst. Det er viktig å forstå at angst faktisk ikke er så lett å leve med i hverdagen vår. Det påvirker det sosiale livet vårt, vår mulighet til å jobbe og bidra. Men vi er likevel gode og oppegående mennesker som vil mye. Hvem som helst kan få angst. Det handler litt om hva livet vårt har inneholdt av opplevelser og traumer. Litt handler om arv og miljø. Jeg vet at mine årsaker er vonde og skremmende. Det er så mange ulike opplevelser som har satt dype spor i sjelen min. Men jeg vet også at jeg kan jobbe meg gjennom dette. For jeg ønsker ikke at angsten skal få overta livet mitt!
Det er slitsomt å være redd! Det er en følelse som ingen liker. Jeg unner ingen å gå med så mye redsel i kroppen. For det setter en person ut av spill dersom det blir for sterkt. Men jeg har kommet så langt at angsten er ikke konstant. Den kommer tilbake som lyn fra klar himmel, og jeg aner ikke når. Det betyr jo at jeg får en viss redsel for at den skal dukke opp når jeg ikke “ønsker” det. Jeg skriver denne bloggen fordi jeg ønsker å spre litt kunnskap om psykiske utfordringer. for jeg tror at manglende kunnskap er den viktigste årsaken til fordommer og tabuer. Når vi snakker åpent om slike ting, så blir det ikke så skummelt og farlig for andre. Da ser de jo at vi er vanlige mennesker.
Jeg har valgt å vise ansikt. Jeg forteller åpent om min mentale helse. Men ikke tro at jeg deler alt! For jeg er voksen, og vet at visse ting må jeg ha for meg selv. Min bagasje er stor og tung. Men den skal ikke få knekke meg!
Vi blogges!
