Jeg tenker over hva jeg deler i offentligheten, og hva som jeg bevarer som privat. Det er viktig for meg å skille mellom barndom og voksenliv. Jeg er ikke engstelig for å dele detaljer fra mobbing i oppveksten min. For det gjelder egentlig kun meg. Men jeg holder igjen på den perioden som var desidert vanskeligst å komme seg gjennom. For det vil ikke føles riktig overfor meg selv eller barna mine å dele de detaljene med hele verden. Vi har vår ryggsekk med minner som vi må bearbeide i fred. Jeg har likevel valgt å snakke om ettervirkningen av denne perioden. For det er en den av livet mitt i dag, og det påvirker enda vår hverdag her hjemme. Jeg ønsker å være åpen slik at andre mennesker kan forstå mer av vår situasjon. Kunnskap er en viktig nøkkel til å få bort fordommer. Ved å dele mine tanker og erfaringer med offentligheten, så sprer jeg mer kunnskap om psykisk helse.
Jeg kan være full av angst før et foredrag. Jeg kan være redd. Men jeg er ikke redd for at noen skal gjøre meg noe som helst. For jeg har fått ting på avstand, og jeg har ikke kontakt med mennesker som har gjort meg vondt. Det er veldig viktig for meg at å styre mitt eget liv selv! Jeg lever så godt sammen med min ektemann, og vi jobber sammen for å ha en fin hverdag for vår familie. Jeg trenger å få prate om mine ting. Jeg ønsker av hele mitt hjerte å hjelpe andre mennesker som har opplevd lignende situasjoner. Jeg jobber meg sterkere dag for dag.
Det er deilig å ikke være redd. Jeg ønsker bare å få være meg selv. Det kan ingen ta i fra meg!
Vi blogges!
