Jeg er født sta. Jeg har en veldig sterk vilje. Selv om selvtilliten og selvfølelsen ikke var tilstede, så hadde jeg sterk vilje. Jeg gjennomførte utdanningen min etter planen min, og med ok resultater. Jeg visste hva jeg ville bli. Jeg jaget vekk noen drømmer som virket for vanskelige å gjennomføre, og valgte det som virket tryggest og raskest å få gjennomført. Jeg er fortsatt sta, og det er jeg veldig glad for. For den staheten har holdt meg i live. Den har hjulpet meg til å kjempe videre. Til å reise meg igjen gang etter gang. Jeg har den indre motoren i tillegg som virkelig gir meg god drahjelp i vanskelige tider. Det er nok ikke alltid slik at det er enkelt å leve med et menneske som er sta, men uten selvtillit. Det er faktisk en veldig rar kombinasjon.

Men takket være staheten min, så lever jeg i dag. Jeg er mamma til to herlige sønner, og jeg er lykkelig gift, Livet har gitt meg så mange gaver. Når jeg tenker over hvor mye jeg ville ha gått glipp av hvis jeg gav opp, så blir det veldig sterkt. Det har vært stunder tidligere i livet hvor jeg ikke visste veien videre i det hele tatt. På sykehuset fikk jeg flere ganger spørsmålet om jeg egentlig ønsket  å avslutte livet mitt. Heldigvis har alltid mammarollen vært altoppslukende og viktigst i livet mitt. Jeg kunne aldri ha forlatt dem. Så jeg kunne svare nei på det . Jeg var på den tiden så uendelig deprimert, så det var ikke rart at de faktisk stilte meg dette spørsmålet noen ganger. Men selv om jeg ikke visste hvordan jeg skulle fikse livet mitt, så var staheten min der og hjalp meg gjennom dagene.

Staheten fikk meg i gang med trening. Den hjalp meg til å pushe meg selv de ekstra meterne som var nødvendige for å få fremgang. Jeg ble staere enn noen gang når sannheten kom for en dag for alvor. For da jeg innså hvor alvorlig vår situasjon var, så var jeg beredt på å kjempe for vår fremtid! Den skulle ingen få ødelegge! 

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Takk og lov at jeg er sta! Det reddet meg. 

Vi blogges!