Jeg blir helt stum!

Jeg er ikke så veldig flink til å ta imot ros. Jeg blir helt stum. Jeg blir fort veldig flau og utilpass egentlig. For jeg har levd i veldig mange år uten å få ros eller gode ord helt privat. Det var isteden stikk motsatt. Så når jeg får ros og gode ord, så kommer der et filter inni hodet mitt. Det synker liksom ikke helt inn. Det er litt vanskelig, selv om jeg blir veldig glad og takknemlig. Jeg jobber med å kunne ta imot ros på en god måte. Det er en utfordring som kommer til å ta tid. Jeg har lært meg til å si takk, og forsøker å vise min takknemlighet. Men jeg blir veldig stille, og jeg vet egentlig ikke hva jeg skal si eller gjøre.

Når jeg opptrer, så er det helt ok helt frem til applausen kommer i etterkant. Da blir jeg helt satt ut, og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg selv. Slik har det vært i veldig mange år. Så nå er det på tide å faktisk gi seg selv lov til å nyte komplimenter litt i hvert fall. Det er utrolig motiverende med alle de flotte kommentarene som kommer min vei. Det er viktig for min selvtillit og selvfølelse. Jeg ønsker så inderlig å takke dere alle sammen enda en gang. For jeg er så utrolig heldig som får så mye gode ord.

Jeg er ikke alene som må jobbe med disse tingene! Det er en kjent problemstilling for veldig mange. Vi må virkelig slutte med å snakke oss selv nord og ned hele tiden. Det hjelper ingen å fortsette med slikt snakk. Jeg forsøker derfor å jobbe meg sterkere og stødigere. Jeg takker og bukker for all ros som kommer min vei. Det gjør godt for hjertet mitt. Jeg er svært heldig!

Vi blogges!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg