Jeg tåler veldig mye. Egentlig altfor mye. Men jeg ønsker å fortelle dette til alle dere som leser min blogg. Livet er ikke så enkelt, og der finnes tydeligvis mennesker som ikke vil meg noe godt. Det gjør meg trist, men jeg vet at jeg kan ikke endre på dette. Min fortid skal ikke få hindre min fremtid! Jeg retter derfor ryggen, og går med nesen i sky når jeg møter disse menneskene. Jeg smiler iblant, og sier hei ! For det skal ikke være jeg som oppfører meg uhøflig! Jeg vil være et godt forbilde for mine barn, og jeg er i utgangspunktet blid og hyggelig mot alle jeg møter på min vei!
Heldigvis får jeg uendelig mange flere smil og klemmer enn iskalde blikk! Det er godt å se at fremtiden kommer til å bli lys for oss her på Sørlandet. Men jeg vet aldri hva som møter meg når jeg møter en person fra min tidligere hjemby. Noen ganger skjer det vonde opplevelser. Det er slik som skjer i min verden. Jeg tror at åpenhet rundt dette kanskje gjør det vanskeligere å oppføre seg slik! Jeg har innsett for lenge siden at jeg ikke er venn med alle. Men man kan likevel vise vanlig høflighet når man ses i sentrum!
Vi blogges!