Har du sko som lager lyd når du går? Eller kommer du deg nesten lydløst fremover, og kan skjule deg litt ? Jeg har noen støvletter som lager mye lyd når jeg kommer gående. Akkurat som de varsler at her kommer jeg! For noen år siden ville jeg aldri våget å bruke dem. Rett og slett fordi jeg ikke ville at noen skulle legge merke til meg overhodet. Jeg ville bare være usynlig, og var livredd for at folk ville se hvordan jeg hadde det inni meg. Det er rart hvordan man tenker når livet ikke er bra. Det var liksom ikke så greit at noen så meg. Men likevel protesterte jeg mot livet mitt med svart og rødt hår! Det hang liksom ikke sammen i det hele tatt. Det tøffe ytre, men den knuste innsiden som ingen så!

Det var vanskelig å snu dette! Men det har vært en gradvis prosess. Jeg har brukt veldig lang tid, og det er enda et stykke igjen. Men nå har jeg sko som lager lyd. Folk kan høre at jeg kommer gjennom senteret eller gaten. Det er mulig at lyden er sterkere inni mitt eget hode enn i virkeligheten. Men jeg lager lyd. Jeg gir beskjed om at jeg kommer! Det gjør liksom ikke noe om folk legger merke til meg. Det er blitt en tøffere Wenche som går ut i det offentlige rommet, og jeg elsker den forandringen! Jeg føler meg bedre og finere enn på veldig lenge! Det er deilig å pynte seg med klær, sminke og neglelakk! Og nå leppestiften kom på plass, så ble det skikkelig sving på sakene!

Men likevel bærer jeg på en sårbarhet. En selvtillit som svinger, og som gir meg stadige utfordringer. Et selvbilde som stadig vekk slår sprekker. For hjernen og kroppen min husker så altfor godt tidligere tider. Jeg kommer aldri til å bli helt kvitt den utfordringen! Men jeg skal jage den lenger vekk med sko som lager lyd!

Vi blogges!