Jeg er ærlig mot Dere her på bloggen, og det kommer jeg til å fortsette med. Så jeg sier det rett ut. Denne uken har vært veldig tøff å komme seg gjennom. Jeg klappet litt sammen samtidig som mye annet skjedde her hjemme. Det har resultert i at planene for helgen er helt forandret. Jeg har valgt å holde meg hjemme fra kurs denne helgen. Jeg er nødt til å ta vare på meg selv og familien min. Det kommer til å gå bra med oss, men akkurat nå trenger jeg en pust i bakken på ordentlig. Det gikk liksom litt hull på en stor ballong for både store og små. Det har vært en veldig travel høst, og nå er det på tide å roe helt ned. Jeg er lei meg for at det er slik, men vi kan ikke gjøre annet enn å samle krefter.

Jeg har kjempet ganske mye med meg selv den siste uken. Jeg vet at det er reaksjoner etter mange turer og intervjuet forrige uke. Men jeg er ganske skuffet over at det ble så heftig for meg. Men man lærer så lenge man lever! Jeg skal nå fokusere fullt og helt på de nære ting. Huset skal pyntes til jul, og vi skal lage julekaker. Jeg gleder meg til å få fokusere på slike koselige ting. Jeg har noen avtaler her i Mandal, og de skal jeg gjennomføre. Så regner jeg med at kroppen min fungere bedre etter noen dager her i fred og ro. Jeg har helt fri neste helg, så det blir gode dager sammen med familien min. 

Jeg vet at dette er min egen feil! Jeg tar ansvaret selv for at det ble vel travelt. Men jeg vet også at det kan fikses med ganske få grep. Jeg gleder meg derfor til å fortsette med mine plikter i frivillig arbeid. Nå skal kropp og sjel heles atter en gang. Jeg skal senke ned skuldrene mine, og bare fokusere på min nære familie!

Vi blogges!