Det er ganske utfordrende å ha kroniske sykdommer. Hver eneste dag må jeg ta hensyn til mine smerter og min utmattelse. Jeg blir nemlig veldig sliten etter kort tid. Jeg kan jobbe veldig bra, men så er det plutselig veldig tomt for krefter. Da må jeg legge meg selv til lading på sofaen i stuen. Jeg sover som regel ikke på dagtid, men jeg må strekke ut kroppen min ganske mange ganger i løpet av en dag. Det er faktisk veldig viktig at jeg gir meg selv noen minutter innimellom avtalene. Jeg kan ligge på sofaen og jobbe. Det hender at jeg leser eposter eller skriver blogg. Men jeg lytter aller mest på musikk, og roer ned hodet mitt. Jeg forsøker å senke farten på den indre motoren som alltid jobber!

Jeg har revmatiske lidelser. Da blir man fortere sliten. Det har tatt meg ganske lang tid å innfinne meg med situasjonen. Jeg er fortsatt ganske trist fordi det er blitt slik. Men jeg skal ta godt vare på meg selv fremover. Da må jeg ta noen hvilepauser på sofaen i løpet av dagen. Noen ganger er det umulig å ikke bli sur og frustrert over dette. Jeg blir liksom ganske rasende på min egen helse iblant. Det hjelper absolutt ingenting. Det er bare dumt, og bortkastet energi! Jeg vil veldig gjerne klare mest mulig, og være en veldig driftig dame. Det går ikke.

Jeg trenger påfyll av energi oftere enn andre. Men jeg er jo fortsatt frisk nok til å gjøre litt. Det er min trøst når tungsinnet kommer over meg. Jeg er som regel smilende og blid. Det som er vanskelig gjemmes hjemme. Men jeg innrømmer glatt at det noen dager er rimelig dritt å være syk. Jeg skulle svært gjerne vært helt frisk og rask. Men livet har tæret på meg. Det har satt sine spor. Belastningen har vært altfor stor. Slik er livet. Jeg skal forsøke å gjøre det beste jeg kan likevel!

Vi blogges!