Så er vi kommet skikkelig i gang med vinteren! Det har kommet kaldere tider, og det merker jeg veldig på kroppen min. Mine revmatiske diagnoser liker ikke kulde, og det verker mye i kroppen min. Jeg er jo blitt vant til det etter hvert, men det er likevel litt vanskelig å takle. Det er masse ull i bruk til alle tider. Det er det eneste som hjelper. Men mine sykdommer gir meg veldig dårlig blodsirkulasjon, så det er ikke alltid at det hjelper helt. Jeg må forsøke å bevege meg, samtidig som det verker. Det er noen ganger det skaper veldig dårlig stemning hos meg.
Jeg vet at dette må jeg bare leve med. Det er ikke noe de kan gjøre. Det kan bli litt bedre, men jeg vil alltid ha det. Det har tatt en stund å faktisk godta akkurat det. Men jeg trøster meg med at det stort sett går veldig fint med meg i hverdagen. Det som jeg merker aller mest er behovet for ekstra hvile. Jeg klarer ikke så mye som jeg ønsker. Det blir en del pauser i løpet av en dag. Slik er det bare med denne kroppen her. Jeg skal likevel jobbe meg sterkere etter hvert som tiden går. Jeg har gjort noen endringer på trening denne høsten. Jeg har fokusert på Linedance. Jeg har ikke deltatt på utetreninger på en hel stund. Kropp og sinn ble lei. Jeg sliter veldig med indre frost når jeg har trent ute. Det orket jeg ikke lenger.
Etter jul blir det dansing to kvelder i uken. Det er veldig god trening, og det er innendørs. Det blir slik en tid fremover. Jeg må la kulden forsvinne litt før jeg begynner ute igjen. Jeg orker ikke den ekstra belastningen. Jeg gleder meg atter en gang til varmere tider.
