Det er mange mennesker som blogger. Vi er veldig ulike, men vi har en ting til felles. Vi har et behov for å dele. Vi ønsker å si noe eller vise noe til andre. Det er selvfølgelig både godt og vondt. Alle sammen har et stort ansvar for hva vi velger å dele på vår egen blogg. Vi må stå inne for det vi publiserer på bloggen vår. Jeg tenker over hva jeg deler. Jeg er en voksen kvinne, og jeg vet at det er mitt ansvar. Jeg er glad for at jeg valgte å blogge i voksen alder. Det har gitt meg erfaringer som hjelper meg i min blogg skriving. Jeg har også et ansvar overfor mine barn og familie. Derfor velger jeg å verne om dem her på bloggen min. 

Jeg trenger denne muligheten til å formidle mine tanker og følelser. Jeg skjønner at ikke alle sammen forstår det. Men slik er jeg faktisk skrudd sammen. Det er viktig og riktig for meg å blogge. Jeg gjør det ikke for penger eller kjendisstatus. Jeg ønsker kun å få formidle de tingene som jeg ønsker å dele. Skulle jeg tjene noe kroner etter hvert, så er det likevel ikke på bekostning av hvilket innhold jeg ønsker å ha her på bloggen min. Jeg deler mine private erfaringer, og det er på godt og vondt. Noen ganger trigger jeg frem et smil. Men mange ganger trigger mine innlegg frem tårer og ettertanke.

Bloggen gjenspeiler livet mitt. Jeg har en hverdag som er veldig skiftende. Noen dager har jeg det veldig vanskelig. Men det blir også flere og flere gode dager. Det er jeg veldig glad for, og det forteller meg at jeg er på riktig vei. Gjennom bloggen min så får jeg sendt ut det jeg ønsker. Jeg er veldig ydmyk og glad for at den faktisk blir lest! Det gir meg påfyll av energi, og jeg får en følelse av å mestre noe. Det er veldig viktig for meg. Bloggen skal gjøre meg friskere etter hvert. Sammen med terapi og mine verktøy så vil hverdagen bli gradvis bedre!

Vi blogges!