Jeg har jobbet meg gjennom veldig mange ting de siste årene. Noen ganger går det lett å endre på ting, mens andre ganger sitter det veldig langt inne. Ja, noen ganger går det nesten ikke. Det handler om veldig mange år med negativ omtale av egen kropp og utseende. Jeg har gang på gang erfart at jeg ikke var verd noen ting. År med vond mobbing gav meg et dårlig utgangspunkt når det kom til selvtillit og selvrespekt. Det var liksom bare slik det var. Jeg reagerte derfor ikke så veldig sterkt da jeg møtte på ydmykelser og trakassering i voksen alder.
I mitt hode var det helt dagligdags og vanlig. Jeg fortjente ikke å bli behandlet på en annen måte. Selv om livet mitt endret seg veldig for fem år siden, så har det fortsatt holdt meg nede. Jeg har holdt meg selv nede. Jeg har ikke tillat meg selv å føle meg fin. Det var liksom ikke noe vits i å forsøke engang. Jeg visste jo så altfor godt at jeg ikke var noe fin likevel. Det høres sikkert merkelig ut for dere som ikke har vært i samme situasjon som meg. Men husk at jeg har fått bemerkninger på dette i altfor mange år. Både som barn og som voksen. Det har formet meg på gal måte. Hodet mitt og kroppen min må nå læres opp igjen på nytt, og det tar veldig lang tid.
Jeg har tatt noen store steg. Jeg tillater meg selv å nyte velvære. Jeg sminker meg nesten hver eneste dag, og jeg pynter meg litt. Jeg bruker ørepynt og neglelakk. Det ser kanskje ut som at jeg virkelig har full kontroll på det meste akkurat nå. Men sannheten er at jeg må jobbe beinhardt med meg selv nesten hver eneste dag. Jeg må overvinne de vonde tankene som kommer tilbake i hodet mitt. De vonde setningene som svirrer inni meg, og skaper dype sår. Hver eneste dag må jeg ta kampen. Jeg skal gi meg selv lov til å kjenne på glede og velvære.
Jeg jobber med meg selv på utvendig og innvendig. Jeg vet at innsiden er aller viktigst. Men for meg er det faktisk en viktig del av terapien å tillate meg selv å skinne litt. Jeg må jobbe meg gjennom dette på min egen måte. Jeg merker at det gjør en del med meg på innsiden. Jeg er blitt gladere i meg selv! Jeg kan ha dager hvor jeg virkelig føler meg som en vakker kvinne. Det har ikke vært noe vanlig for min del. Jeg vet at dette kommer til å være en kamp i veldig lang tid. Kanskje vi det alltid ligge der og murre inni meg. Men det skal ikke få lov til å ødelegge for meg lenger!
Jeg forteller Dere sannheten fordi jeg ønsker forståelse. Jeg vil så inderlig gjerne minne dere på at min virkelighet er ganske hard. Så jeg blir glad når dere støtter meg litt ekstra. Det er godt å ha en så fin heiagjeng som Dere! Jeg vet at jeg må være sterk i meg selv. Men det skader ikke å kjenne på varme fra andre mens man kjemper seg gjennom livet!
Vi blogges!
