Jeg har satt meg mine egne mål for 2018. Nå er januar her, og det er på tide å komme i gang med de tingene som jeg selv kan gjøre. Det betyr at jeg skal i gang med å tilegne meg mer kunnskap, jeg skal skrive mer på boken min og jeg skal holde foredrag. Men på samme tid skal jeg også fokusere på egen helse og velvære. Jeg ønsker å holde meg i fysisk aktivitet. Det er veldig mange ting på en gang. Derfor må jeg ha en viss struktur på tingene. Jeg planlegger bloggen i god tid på forhånd. Jeg har som regel produsert innleggene for noen dager om gangen. Slik unngår jeg å stresse unødvendig for å skrive på bloggen. Da kommer innleggene også veldig naturlig fordi jeg skriver når jeg har behov for det.
Jeg ønsker å komme videre med mange ting dette året. Så jeg skal gjøre mitt beste for å finne min vei. Det kommer til å bli en utfordrende reise for min egen del. For jeg kommer til å møte motgang og nye hindringer underveis. Men det gjelder å ta steg for steg i et rolig tempo. Jeg føler meg heldig som fortsatt har pågangsmot og energi til å kjempe meg videre. Det viser meg at jeg ikke har oppnådd alt jeg kan og ønsker enda. Det gjør meg glad og spent. For ingen vet hva som egentlig ligger foran oss. Jeg ser frem til å ta en dag om gangen, og gjøre så godt jeg kan,
Det er deilig å ha mål! Jeg føler meg fokusert og konsentrert. Og livet mitt handler ikke lenger om kun sykdom og vonde minner. Det er endelig plass til nye utfordringer. Jeg vet med sikkerhet at der kommer noen dager hvor jeg ligger rett ut. Min kropp er ikke laget for fart og spenning. Men jeg velger å gjøre ting i mitt eget tempo, og skal bevilge meg pauser underveis. Jeg vet ikke hvor mye jeg tåler. Det er ikke noen vits i å dra strikken altfor langt. Jeg satser derfor på en langsiktig vekst i oppdrag for WeLG Foredrag. Jeg ønsker meg en viss fremgang, men samtidig ikke for raskt. Jeg skal nemlig være med på reisen med hele meg! Jeg trenger ofte litt tid før jeg er på plass mentalt sett.
Jeg aner ikke hvordan dette kommer til å gå! Det eneste som er sikkert er at jeg skal forsøke. Jeg må virkelig ta sats, og våge masse det neste året. Jeg gleder meg, og sommerfuglene flyr når jeg tenker på alt som skal foregå fremover. Jeg håper inderlig at Dere blir med meg videre. For det kommer til å gå opp og ned meg. Det bare vet jeg. Jeg kommer til å få oppturer. Jeg faller nok sammen iblant. Men jeg reiser meg alltid, og vandrer videre mot mine mål!
Vi blogges!