Ungene trenger meg her hjemme. Det er begrenset hvor mye jeg kan reise. Så det er helt ok at ting tar litt tid. Nå bygger jeg opp en synlighet, og sprer budskapet mitt mye via internett. Da kan jeg kombinere det med helse og barn. Jeg er klar for å ta oppdrag, men kan ikke ha fulle uker. Det er viktig å ta det forsiktig. Jeg har ikke hastverk. Jeg tror nemlig at jo mer jeg får bygget en solid plattform, jo sterkere er jeg i meg selv når det eventuelt blir etterspørsel. Jeg forbereder meg mentalt, og ser frem til ting kommer enda mer på plass. For en gang skyld forsøker jeg å være mer tålmodig enn tidligere. Her kan jeg ikke bare sprinte fremover. Jeg må ha med meg hele kroppen min , og ikke minst familien min.
Jeg er på mange måter hyperaktiv. Særlig på innsiden. Jeg trenger mange prosjekter, og det gir meg masse energi. Nå er tiden kommet for å gjøre en skikkelig jobb. Ta en plan om gangen, og lage det skikkelig bra. Det vil jeg ha igjen for etter hvert som ting skjer. Jeg gleder meg til å se hvordan alt sammen ender. Det er spennende og skummelt på samme tid. Men jeg er klar til å jage drømmer. Det er herlig å endelig våge det!
Vi blogges!