Skuldrene må senkes ned!

Det er rart hvordan man plutselig kan legge merke til ting man gjør med kroppen uten å tenke? Jeg merket her om dagen at jeg til og med hever skuldrene mine mens jeg ligger på sofaen! Skulle ikke tro det var mulig. Men joda, jeg får det faktisk til. Det er ikke rart at kroppen min virkelig streiker for tiden. Jeg må få senket ned de skuldrene noen hakk. Som dere sikkert skjønner så har min kropp sagt i fra til meg på en veldig tydelig måte de siste dagene, og det bærer bloggen også preg av. Men det skal ikke bare handle om dette fremover. Men de siste dagene har vært heftige, og kroppen har satt meg litt ut av spill. Hodet mitt jobber likevel på høygir. Jeg forsøker å skru det også av, men det er veldig vanskelig å få til.

Jeg liker ikke når jeg ikke kan gjøre det som jeg pleier. Når jeg må ta hensyn til at smertene er for sterke. Å avlyse ting er ikke min greie egentlig. Men denne gangen hadde jeg ikke noe valg. Det var bråstopp. Jeg tåler mye vondt, men slike smerter som dette makter jeg ikke å bekjempe. Det overlater jeg til fagfolk, og så må jeg for en gang skyld virkelig høre på det som blir sagt til meg. Jeg kan ikke bare kjøre mitt eget løp lenger. Jeg må lytte til erfarne mennesker som vil meg vel. Kroppen har vært mitt skjold. Den har holdt meg stort sett oppegående uansett hvordan innsiden har hatt det. De siste årene har den virkelig tatt støyten for det som innsiden ikke maktet å takle.

Når jeg nå har jobbet veldig med innsiden, så har kroppen måtte ta det som kommer. Jeg har ikke hatt fokus på riktig plass de siste årene, og få svi for det nå. Jeg skal bli bedre, og bloggen kommer til å bli lysere igjen. Men det kommer til å ta litt tid. Heldigvis har jeg noen rolige uker foran meg. Jeg kan fokusere på det som er aller viktigst for meg nå. Nemlig min egen kropp og helse. Den må jeg ha opp en del hakk nå. Jeg vet med sikkerhet at der kommer flere stormer etter hvert som tiden går. Da må jeg tåle det som kommer mot meg både fysisk og psykisk. Jeg skal dit. Det skal gå fremover. Jeg er klar til å hjelpe denne kroppen videre. Jeg er jo tross alt veldig glad i den. Sånn innerst inne.

Vi blogges!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg