Det er ikke så enkelt å ha en slik motivasjon som jeg har. Det er selvfølgelig veldig bra å være motivert, men det kan bli vanskelig i blant. Jeg vil så inderlig gjerne klare alt, og aller helst skulle jeg fikset alt for lenge siden. Jeg er så fryktelig utålmodig, og det føles veldig vanskelig iblant. Når jeg tar meg sammen, så klarer jeg å se at det er mye som er på gang. Men som regel er jeg alltid på jakt etter å nå en ny milepæl. Det er vanskelig å innse at ting tar tid. Da svinger selvtilliten min veldig, og jeg kan bli usikker på meg selv. Det hender at jeg tenker dette er bare tull. Men så vet jeg jo at det er ikke noe tull. Jeg har en drøm som jobber seg fremover for hver dag som går. Men jeg ser det ikke alltid. Jeg tenker kun på hvordan det egentlig burde ha vært. Jeg vil alltid fremover. Noen ganger mister jeg litt av det håpet som er så viktig å ha.
Her om dagen ville jeg bare skrinlegge alt sammen. Kaste inn håndkleet, og si nok er nok. Men så nekter hjertet mitt å tenke slik. Og fornuften forteller meg at jeg er på riktig vei. En dag om gangen. Sakte men sikkert vil der komme resultater. Jeg har jaget vekk de tankene nå. Jeg forsøker å fokusere på alle de gode tingene som er i emning. Men det kommer til å ta tid. Jeg må lære meg å være mer tålmodig. Jeg kan ikke hoppe over alle disse tingene som kommer først. Jeg må legge et grunnlag som er veldig solid. Da er jeg enda mer klar når det virkelig kommer mange henvendelser til meg. Jeg har bare et så aktivt følelsesliv, og det jager meg litt rundt iblant. Det er så lett å gå i den fellen. Men jeg er så glad for at jeg ikke gir meg. Det er ikke et alternativ for meg.
Venninnene mine heier på meg, og hjelper meg til å holde motet mitt på plass! Det er jeg så glad for, og jeg trenger den støtten som de gir meg. Når man skal skape noe som er helt eget og nytt, så vil jeg virkelig ikke miste motet underveis. Jeg har allerede kommet så langt. Det er ikke et alternativ å gi seg nå. Jeg gleder meg til å se hvordan dette ender!
Vi blogges!