Noen dager kan jeg kjenne på en intens redsel. Jeg kan se for meg ulike scenarioer som virkelig ikke bør skje i fremtiden. Jeg kan bli engstelig for barna mine, eller at der skal skje noe med min kjære ektemann. Jeg er livredd for at noe galt skal skje med de som jeg er aller mest glad i. Det er nok naturlig at man kan kjenne på det i blant. Men jeg kan få angst av det. Det blir liksom litt vel voldsomt dersom jeg allerede er trigget av noe fra før. Det handler nok også om at jeg er veldig avhengig av min kjære ektemann. Selv om jeg er selvstendig på noen områder, så er han egentlig klippen i livet mitt. Det har så utrolig mye å bety for meg at han har det bra. Vi har snart vært kjærester i hele fem år. Det har skjedd så mye på disse årene, men kjærligheten er like sterkt den dag i dag.
Jeg sliter mest med dette på vinterstid. Da er jeg generelt litt deprimert, og jeg blir redd for at noe skal skje med ham på vinterføret. Min ektemann er nemlig lastebilsjåfør, og er hjemmefra i ukedagene. Det er godt å vite at han er veldig forsiktig, og at han er en dyktig sjåfør. Men noen ganger blir jeg engstelig og redd. Da er det godt at telefonen ikke er langt unna, og jeg kan høre stemmen hans. Vi snakker sammen flere ganger hver eneste dag når han er på jobb. Det er faktisk viktig for oss begge to. Jeg elsker når han kommer hjem i helgene. Da er jeg ganske klengete for å si et sånn. Den favnen er så deilig og trygg å være i. Jeg elsker ham rett og slett. Det er jeg så glad for.
Jeg forsøker å stagge denne redselen. Jeg kan ikke la det ødelegge meg. Jeg har det veldig fint her, og slik skal det være i fremtiden også. Jeg må våge å stole på en god fremtid for oss alle sammen. Vi har hatt nok motgang i livet, så nå fortjener vi noen gode år. Det er ikke godt å vite sikkert, men det er viktig å holde seg optimistisk med tanke på fremtiden! Jeg må bare kontrollere tankene mine litt bedre, og ikke se fanden på høylys dag!
Vi blogges!