Jeg har en del verv som medfører ansvar. Det er veldig givende, men samtidig så er det en belastning. Jeg har ikke angret på de vervene som jeg nå har. Men jeg må si at det har satt i gang en del tanker om fremtiden min. Jeg må finne mer ut av hvordan jeg skal prioritere tiden min. Hva er det jeg brenner aller mest for, og hvordan skal jeg jobbe videre med det? Skal jeg holde på med det samme i noen år fremover, eller skal jeg velge bort noe ved neste korsvei. Jeg skylder meg selv og familien å tenke nøye over mine valg fremover. For alle ting baller på seg, og det blir stadig mer som må gjøres. Plutselig havner man i et prosjekt her, og så er blir det et nytt styreverv der. Alt dette tar av min verdifulle tid, og jeg bruker krefter.
Jeg er ikke frisk. Jeg har både fysiske og mentale utfordringer i min hverdag. Jeg trenger en del hvile i min hverdag. Det hender at jeg tenker at jeg har altfor mye . Men så gjør det meg så glad. Jeg er så utrolig mye friskere når jeg engasjerer meg i mine hjertesaker. Det er en vanskelig balansegang dette her. Jeg har mange jern i ilden. Men jeg skal aller mest ta vare på meg selv og familien min. Det innebærer også økonomisk. Da må jeg bruke en del av mine krefter på firmaet mitt, og ikke så mye på frivillig arbeid. Det er nemlig slik at regningene skal betales med penger, og ikke innsats. Jeg føler meg derfor forpliktet til å få firmaet mitt så levedyktig som mulig.
Ansvaret tynger meg iblant. Jeg kan kjenne at det virkelig er vanskelig å puste iblant. Jeg har lært meg til å ta pustepauser. Senke skuldrene ned, og bare være til. Når vi kommer til 2019, så skal der skje nye valg. Jeg må tenke meg nøye om. Det er ikke mulig å være med overalt. Det har jeg ikke helse til slik som jeg ser det nå. Det blir noen vanskelige valg. Men jeg kommer nok til å lande ned på noe som er fornuftig for meg og min familie! Frivillig arbeid er veldig viktig for meg. Jeg kan bare ikke være overalt.
Vi blogges!
