Hvorfor er jeg ikke raus mot meg selv?

Jeg har en tendens til å gi meg selv mye juling. Jeg presser meg selv inn i et hjørne, og gir meg selv dårlige øyeblikk. Det kan være stygge tanker eller ord.  Jeg kan også finne på å presse kroppen min langt utover det som er bra for meg. Jeg glemmer å være raus mot meg selv! Det er veldig fort gjort å gjøre seg selv vondt. Noen dager er verre enn andre for min del. Jeg kan i perioder være min verste fiende. For jeg legger all skylden på meg selv, og blir skikkelig ufordragelig mot meg selv. Det kan være når jeg ser meg selv i speilet om morgenen. Jeg kan virkelig være hjerteløs mot meg selv når det kommer til eget utseende. Jeg sier ting til meg selv som jeg aldri ville sagt til mine venninner. Jeg glemmer å være min egen bestevenn!

Det hender ikke bare meg. Jeg vet at det gjelder veldig mange mennesker. Vi blir vår egen kritiker, og det er ikke særlig sunt for noen av oss. Jeg har tenkt en del på dette i det siste. For jeg har behov for mer raushet i min hverdag, og jeg må begynne med meg selv. For jeg er kan virkelig være ond mot meg selv. Gamle setninger som har trykket meg ned i årevis, kommer tilbake i hodet mitt. Det er ikke noe bra i det hele tatt. Jeg blir deprimert og trist av de ordene. De tilhører fortiden min, og jeg vil ikke ha dem i min hverdag lenger. Men så kommer de snikende inn atter en gang. Det har jeg hatt behov for å jobbe med i det siste. Jeg skal ta enda mer tak i det fremover. For det påvirker meg mer enn jeg trodde.

Jeg har vært uten terapi i noen måneder. Det har ikke vært bra for meg, og jeg skal i gang igjen rett etter påskeferien. Jeg fikk en ufrivillig pause da min terapeut ble syk. Nå får jeg en ny terapeut, og det blir spennende å se hvordan det går. Men jeg merker at dette trenger jeg faktisk en del hjelp til å jobbe meg ut av. Da kan det være veldig fint å prate med et menneske som ser det fra et annet perspektiv enn mitt. Jeg vet at jeg må være raus mot meg selv. Jeg må snakke meg selv opp, og ikke ned! Det handler om å bygge opp selvtillit og selvfølelse. Det er en evig jobb for meg. Jeg har vært i så mange biter, så det tar lang tid å lappe meg sammen på en solid måte.

Jeg skal til høsten holde foredrag for Verdensdagen for psykisk helse. Årets tema er : Vær raus! Det har gitt meg en gylden anledning til  å ta et dypdykk i dette temaet, og virkelig tenke over min egen situasjon. Jeg gleder meg til å jobbe meg gjennom dette i månedene som kommer. Jeg tror det vil hjelpe meg videre i mine prosesser. Det skal bli godt å komme i gang med ukentlige samtaler igjen. Jeg er ikke helt klar for å klare meg på egenhånd. Terapi er fortsatt nødvendig, og jeg vil bruke det som et fornuftig verktøy i mine prosesser! Det er ikke en skam å få hjelp i hverdagen!

Vi blogges!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg