Hvorfor liker jeg plutselig å sminke meg?

Jeg har brukt sminke i noen måneder nå. Det har blitt mer og mer naturlig for meg å sminke meg i hverdagen. Men jeg velger veldig bevisst å ikke bruke det hver eneste dag. For det tror jeg ikke er sunt for meg. Jeg vil fortsatt jobbe med meg selv, og eget selvbilde. Jeg trenger å minne meg selv på jeg er ok uten sminke også. For jeg skal innrømme at jeg liker meg aller best når jeg er sminket. Jeg føler meg finere, og mer selvsikker. Det skjer noe med meg når sminken kommer på plass. Det er veldig lett å gjemme seg bak sminken dersom man ønsker det. Noen dager gjør jeg det. For det hender at jeg trenger litt drahjelp for å føle meg trygg og sikker nok. Det er nok ikke slik det burde være. Men det er slik jeg føler det.

Jeg har liksom oppdaget en ny side ved meg selv. Jeg har blitt mer feminin. Jeg har også et roligere uttrykk. Jeg merker det på meg selv på innsiden også. Det er en tryggere kvinne som bor i meg nå. Jeg har kommet meg videre i livet. Jeg er liksom i et annet opplegg nå. Jeg føler meg mer voksen, og jeg våger mer. Det er liksom ikke noen vits i å være noe annet enn seg selv. Jeg tror det er veldig viktig for meg å ha en god balanse i hverdagen min. Jeg trenger de dagene hvor koseplaggene er på, og sminken er borte. Men så er det veldig godt å kle seg opp iblant, og sminke seg litt i hverdagen også. Litt av hvert, og da blir det en ok måte å kombinere det på.

Det er fortsatt litt uvant for meg å være så interessert i sminke. Jeg har liksom oppdaget en hel ny verden, og jeg liker det. Jeg kan se på sminkevideoer kun for å få inspirasjon. Jeg vil ikke være en jåledukke som ser ut som et maleri. Men jeg vil bruke sminken på en så naturlig måte som mulig. Det er kjekt for meg å oppdage disse nye sidene ved meg selv. I begynnelsen var det veldig skummelt. Men nå er det faktisk ganske spennende for meg. Jeg har fått en ny interesse, og det ser jeg på som en fordel. Jeg er mer opptatt av å holde meg selv i fin form. Jeg tar bedre vare på meg selv, og det hjelper også på det mentale. Jeg har ikke noe vond samvittighet lenger for at jeg bruker sminke.

Jeg har blitt voksen på mange vis. Det har vært en prosess som kanskje har tatt lenger tid hos meg enn hos andre. Men mitt liv har ikke vært slik som det burde vært. Dermed blir det et annet tidsperspektiv for meg. Nå er jeg endelig kommet lenger i den personlige utviklingen. Det har vært krevende, men veldig spennende å være meg. Jeg merker at det fortsatt er noen steg igjen å gå. Men jeg er på vei mot noe som jeg liker veldig godt. Det lover veldig godt for tiden som kommer fremover. Jeg gleder meg til å se hva som venter på meg.

Vi blogges!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg