Jeg har begynt å kjenne på spenning i forhold til min konsert! Jeg er glad for å kunne si at jeg bare gleder meg. Jeg gruer meg faktisk ikke i det hele tatt! Det er en deilig følelse av forventning og sommerfugler. Jeg håper virkelig at det blir en flott opplevelse for publikum. Jeg er veldig klar for å komme i gang, og håper inderlig at jeg får godfølelsen på scenen. Da slapper jeg nemlig mer av, og kan fokusere på formidlingen med hele mitt hjerte. Jeg er ikke helt frisk enda, så jeg må ta det med ro når det komme til øvingen. Men jeg er i full sving med musikk og tekst. Jeg forbereder meg mye mentalt, og de prosessene foregår hele tiden. Jeg føler meg veldig trygg på det som skal skje. Jeg styrer det hele selv, og det passer meg veldig fint. Jeg håper inderlig at der kommer mange folk. Det er det som er aller mest spennende for meg nå.
Det er stort å ha sin egen konsert. Og det er veldig spesielt for meg å ha den i Egersund. Men jeg vet at jeg har et publikum der, og ønsker å gi noe tilbake til dem. Det er ikke alle som skjønner meg på det, men jeg føler at der viktig for meg å gjøre dette. Jeg må eksponere meg for det som kan være vanskelig. Da vil jeg ta tilbake kontrollen over situasjonen. Jeg ønsker ikke å ha det vanskelig hver eneste gang jeg drar til Egersund resten av mitt liv. Da må jeg faktisk gjøre en innsats selv, og overbevise kroppen min om at dette ikke er noe farlig for meg. Jeg gleder meg veldig til å møte mitt publikum igjen. Det er blitt noen år siden sist gang jeg stod på scenen der. Men nå er jeg klar til å komme tilbake.
Jeg har valgt alle sangene helt selv. Det er ikke noen som har fått bli med på den avgjørelsen denne gangen. Jeg skal forsøke å formidle mine tanker og følelser gjennom musikken. Det kan nok bli noen sterke øyeblikk i løpet av kvelden, men det skal gå veldig fint. Jeg satser på at det blir en god opplevelse for oss alle sammen!
Vi blogges!