Min blogg er en liten blogg. Jeg har ikke så fryktelig mange lesere. Hvorfor orker jeg da å ha en blogg? Det handler om mer enn en ting. Jeg vet nemlig at bloggen min faktisk hjelper de som leser den. Det får jeg en del tilbakemeldinger på. Da vet jeg at jeg kan hjelpe andre, og det gir meg inspirasjon til å fortsette med bloggen min. Det andre er at jeg trenger denne kanalen selv. Skriving er blitt en veldig viktig del av livet mitt. Jeg merker at det er en måte å redusere tankekjøret mitt på. Jeg får tømme hjernen og hjertet. Det er bare slik jeg er skrudd sammen. Jeg elsker å formidle mine tanker og erfaringer. Det er deilig å få det ut av systemet mitt. Og så kan jeg komme i kontakt med mennesker som jeg egentlig ikke kjenner.
Jeg har ikke ambisjoner om å ha en blogg som inntektskilde. Da måtte jeg nok hatt et helt annet fokus på bloggen min. Men jeg har fortsatt et håp om vekst i lesertall etter hvert som tiden jobber for meg. Jeg kjenner veldig mange mennesker som sliter med psykiske utfordringer. Jeg ønsker å være til hjelp for dem som sliter litt i hverdagen sin. For jeg lever med det selv i min egen hverdag. Jeg later ikke som. Det er ikke noe stas å leve med en psykisk utfordring. Det kan jeg skrive under på. Men jeg har fått muligheten til å hjelpe andre mennesker med mitt formidlingstalent. Det er jeg veldig takknemlig for. Jeg skal bruke det som en viktig kanal fremover. Bloggen er bare min, og det er viktig for meg.
Jeg vet ikke hva fremtiden vil bringe. Men jeg skal fortsette med bloggen så lenge jeg selv føler det er riktig. Man vet aldri hvordan livet vil bli, så jeg kan ikke love noe som helst. Men det er i hvert fall en viktig del av livet mitt akkurat nå. Jeg skal fortsette med formidling i tiden som kommer. Det skal bli spennende å se hvordan denne ferden utarter seg!
Vi blogges!