Dette er dagen hvor man må være skeptisk til det aller meste. Det er den store narredagen. Jeg klarer nesten aldri å unngå å bli lurt. Mine barn er noen mestere på å sette meg ut. Selv om jeg egentlig vet at det ikke er trygt å høre på dem akkurat i dag. Jeg har blitt lurt veldig mange ganger. Det er heldigvis ikke noe alvorlig, men det er likevel litt irriterende å gå fem på. Jeg har lært meg til å knekke aprilsnarrene på internett ganske kjapt. Det er liksom ikke så veldig vanskelig. Men det er altså verre med det som foregår her i heimen. For det er ikke noe som ungene mine liker mer, enn å klare å lure mamma skikkelig.
Jeg har sluttet å lure folk. Så der kommer ikke noe lureri her på bloggen min i dag. Det får andre holde på med. Jeg er nok mer traust enn de fleste på det punktet. Jeg liker nemlig ikke å bli lurt. Da føler jeg meg så dum. Men så kan man ikke gjøre annet en å le litt av det. Det er jo som regel harmløs moro. Jeg skal klare å stå i det denne gangen også. Men det er utrolig hvordan denne tradisjonen egentlig klarer å holde seg år etter år. Den går liksom ikke av mote. Det er alltid noe som blir forsøkt på hvert eneste år. Men det er kanskje litt godt at man ikke kun tenker på alvor hele tiden.
Så i dag må man ta alt med en stor klype salt! Men ellers får vi ta det med et smil dersom vi blir lurt trill rundt. Jeg skal ikke være så veldig streng. Det er jo litt moro også. Men jammen kommer jeg til å være på vakt i hele dag. Det er bare sånn jeg er skrudd sammen. Jeg vil jo ikke være den som går fem på!
Vi blogges!
