Hvordan står det egentlig til med deg for tiden? Våger du å svare helt ærlig på det spørsmålet? Jeg får det spørsmålet ganske ofte. Jeg svarer ærlig. Men jeg sier ikke alt til alle. Det er viktig for meg å dele informasjonen med de som jeg stoler på. For jeg har jo et liv som ikke blir omtalt her på bloggen. Jeg har som alle andre mitt eget privatliv som går opp og ned. Men jeg velger åpenhet. Jeg kan ikke si alt til absolutt alle. Det sier seg selv, og det handler om relasjoner. Men jeg har merket at når jeg svarer ærlig, så blir det en dypere samtale. For i mange tilfeller så velger vedkommende å erkjenne sine egne utfordringer også. Og det er helt normalt å kjenne på vanskeligheter iblant! Det er ikke et eneste menneske på denne jord som går gjennom livet uten å kjenne på vonde utfordringer. det velger jeg å påstå.
Man trenger ikke fortelle alt til alle sammen. Jeg holder veldig mye helt privat. Det er det mange årsaker til. Men aller mest handler det om respekt for de jeg bor sammen med. Hele internett trenger ikke å vite absolutt alt som vi gjør. Jeg gjør mine ting til bloggen alene. Det er min ting, og jeg ønsker ikke at andre skal være så veldig involverte i det. Heldigvis har vi veldig gode retningslinjer på dette her i huset, og det fungerer fint for oss. Men jeg skriver åpent om mine nedturer og oppturer. Det handler om åpenhet og ærlighet. Jeg sliter iblant med livet. Sånn er det bare. Hvorfor skal jeg ikke kunne erkjenne det? Men så betyr ikke det at jeg bretter ut detaljene for dere heller. Man kan si at man har en dårlig dag. Det er lov å smile litt ekstra når man er glad. For vi mennesker kommer med noe som heter følelser, og de svinger.
Jeg kaller en spade for en spade. Er jeg inne i en depressiv periode, så våger jeg å si det høyt. Det er faktisk med på å ufarliggjøre det for meg selv også. For jeg kjenner meg selv veldig godt. Jeg vet at jeg må gjennom disse rundene for å bli friskere. Jeg har mine erfaringer som jeg må bearbeide. Det kommer til å lang tid. Men jeg skal gjennom det. Jeg nekter å leve med en maske. Det har jeg gjort i altfor mange år. Nå er det sannheten som rår!
Vi blogges!