Jeg har etter hvert begynt å kjenne kroppen min bedre og bedre. Det er nemlig ganske utfordrende å leve med en rekke revmatiske og kroniske diagnoser sammen med Post Traumatisk Stress lidelse. Jeg har skjønt at jeg trenger veldig mye hvile! Jeg kan ikke alltid løpe fra det ene til det andre. Har jeg en veldig travel dag, så må jeg innvilge meg mer hvile den neste dagen. Dersom jeg ikke tenker over dette, så smeller kroppen min hardt tilbake ganske kjapt. Jeg har hatt noen slike smeller de siste årene. Men det er fordi jeg prøver og feiler. Det er ikke så enkelt når viljen er stor, men kroppen er i ubalanse. Da skjer det at man faller sammen iblant. Jeg forsøker å legge opp dagene på en fornuftig måte. For jeg er nemlig ikke særlig glad i de smellene som noen gang kommer min vei. De er faktisk veldig slitsomme å komme gjennom.
Det er viktig for meg å sette grenser. Noen ganger virker det veldig bra, mens andre ganger så fungerer det veldig dårlig. Jeg kan ikke fasiten på dette problemet her. Det er ikke annet en erfaring som hjelper. Jeg har kommet et stykke videre, og har lært veldig masse om meg selv. Nå føler jeg at jeg kjenner kroppen min bedre på godt og vondt. Men det er likevel veldig vanskelig å begrense seg i hverdagen. Jeg har veldig mange drømmer og ideer som holder meg i gang. Men de er viktige for min psyke. Jeg kan ikke bare legge meg ned, og være en pasient. Det er jeg ikke klar for. Jeg vet liksom ikke helt hvordan jeg skal finne den helt riktige balansen, men jeg leter etter den. Jeg føler meg trygg på at det vil løse seg mer og mer etter hvert som tiden jobber med meg. Så lenge jeg klarer å lære av mine feil, så kommer jeg meg fremover i livet!
Jeg er kun 40 år gammel. Da er det litt vanskelig å håndtere 7 diagnoser. Men jammen meg klarer jeg meg ganske godt likevel. Jeg vil pushe meg selv litt gradvis fremover. Jeg trenger å være i aktivitet. Men nå legger jeg inn tid til å hvile. Jeg slenger meg ned på sofaen selv om det er snakk om få minutter. Det har hjulpet meg til nå. Jeg vet at det er helt nødvendig for å kunne håndtere min hverdag!
Vi blogges!
