Jeg har fått forespørsel om å svare på dette spørsmålet her på bloggen. For ja, det hender at jeg får skrivesperre. Men dere merker ikke så veldig mye til det. Rett og slett fordi jeg som regel ligger langt foran dere. Jeg har som oftest skrevet ferdig innleggene i hvert fall en uke før de postes. Noen ganger til og med enda lenger. Men det handler om mine triks for å kunne klare å ha en blogg som oppdateres to ganger daglig. Når jeg ligger såpass langt foran dere, så er det ikke så farlig dersom jeg ikke klarer å skrive i noen dager. Jeg har alltid noen dager å gå på. Det fungerer aller best slik for meg. Men jeg har noen triks som hjelper dersom ordene uteblir. Jeg kan finne inspirasjon i musikk eller nyheter. Jeg kan få mer skrivelyst av å ta pauser ute i naturen. Det er mange ganger at en god tur i Furulunden løser opp i slike floker.

Jeg kan bli litt stresset dersom ordene ikke vil komme. Men da må jeg puste med magen, og jobbe med meg selv mentalt. Det er ikke noe galt som skjer dersom bloggen ikke blir oppdatert. Men inni mitt hode er det liksom en jobb, og jeg skal gjennomføre den. Det er jeg som setter kravene, og det er jeg som er min egen sjef. Jeg lider av flink pike trangen, og dermed kan jeg være veldig hard mot meg selv. Det har hendt at jeg har skrevet innlegg på sparket, men de fungerer som ofte svært dårlig for min del. Jeg lærte veldig tidlig at dersom du skal holde ut som blogger, så må du se på det som en jobb. Selv om jeg ikke tjener penger på bloggen, så øker den min synlighet. Det er jo til hjelp for firmaet mitt, WeLG Foredrag. Jeg vet at min synlighet er viktig. Jeg har ikke mange andre muligheter til å markedsføre meg selv, og få synlighet rundt psykisk helse. Jeg bruker sosiale medier etter beste evne, og det skaper iblant reaksjoner.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg må altså være strukturert, og skrive når jeg kjenner at ordene vil ut av min kropp. Derfor er det ikke så enkelt å si at jeg kun skal jobbe med bloggen to timer hver eneste formiddag. Jeg må skrive når jeg trenger det. Så derfor kan det like gjerne være at jeg skriver sent en søndags kveld. Jeg har min egen livsstil, og det passer meg og min helse. Jeg må ta hensyn til veldig mange ting her hjemme. Det er ikke bloggen som er viktigst. Familien min kommer aller først, og så kan man ta seg av jobben etterpå. 

Vi blogges!