Jeg har i alle år hatt trøbbel med kroppen min. Det er noe som jeg har snakket åpent om veldig mange ganger. Jeg har jobbet veldig hardt med meg selv for å ha et normalt forhold til meg selv. Det har kommet seg veldig, og jeg har oversteget mange barrierer. Men hver eneste sommer sliter jeg med samme tingen. Jeg blir engstelig for å ta på meg bikinien! Det er akkurat som om plagget skremmer meg mens det ligger vekk gjemt i skapet. I fjor hadde jeg det på meg et par ganger. Men det var like vanskelig hver eneste gang. Og jeg merker at den samme frykten kommer tilbake i år også. Hvorfor føler jeg meg så inderlig stygg i bikini? Hva er det som er så farlig med dette plagget? Bør jeg ikke bare gi blaffen, og sole meg i bikini uten å tenke på hva andre mener? 

Hvert eneste år kommer altså det samme problemet frem i lyset. Og det gjelder jammen meg ikke bare meg. Jeg kjenner mange kvinner som unngår bikinien, eller kun bruker den i utlandet. For man klarer ikke å slappe av med at naboen ser oss i de små plaggene. Jeg har kjent at denne skammen over egen kropp nå faktisk irriterer meg kraftig. For jeg vil ha sol på denne kroppen! Jeg vil kose meg i varmen, og ligge ved stranda. Det bør jo ikke være noe stort problem. Men likevel kvier jeg meg altså noe helt enormt til akkurat det. Jeg har faktisk ikke ligget på en strand på veldig mange år. Denne sommeren skal jeg tilbringe masse tid her i Mandal, og da vil jeg ikke ha det sånn. Jeg vil nyte sommeren akkurat slik som alle andre.

Jeg vet at mitt problem sitter i hodet mitt. Det er ene og alene jeg som kan overvinne det. Det handler om å godta seg selv akkurat slik som man er. Jeg jobber intenst med den saken, og gjør fremgang. Men det kommer likevel til å bli vanskelig å komme i gang med dette. Jeg ønsker ikke å vandre rundt i bikini for å vise meg frem. Jeg vil kun kose meg i solen, og føle meg vel. Ikke automatisk tenke at alle ser hvor stor og feit jeg er. Eller at alle legger merke til kroppen min slik som jeg selv gjør. Jeg må overvinne denne skrekken, og det håper jeg dere andre også gjør! For jeg vet at vi trenger å pushe hverandre til det. Vi har alle sammen fått utlevert en kropp. La oss få litt sol på kroppene våre, og gi blaffen i de vonde tankene som dukker opp!

Vi blogges!