Jeg har merket meg en veldig viktig ting de siste årene. Man er helt nødt til å være helt ærlig mot seg selv! Det nytter ikke å pynte på sannheter når man skal gjennom en livskrise. Da er det beinharde fakta som foreligger, og man blir helt nødt til å komme til bunns i alle de utfordringene som finnes. For meg har det vært en veldig vanskelig og smertefull opplevelse. Men jammen meg har jeg kommet meg gjennom den verste delen. Det har vært veldig mange tunge stunder hvor jeg nesten mistet alt håpet. Men så kastet jeg et blikk på barna mine og kjæresten min. Jeg har noe som er verd å leve for. Jeg har en ny sjanse som jeg vil bruke på best mulig måte. For meg har det vært nødvendig å ha profesjonell hjelp. Jeg har hatt et stort behov for å ha noen å prate med. Støtte samtaler og traumebehandling har vært helt avgjørende for meg og mitt liv.
Jeg er ikke gjennom alt enda! Stadig vekk dukker det opp problemstillinger som vekker det vonde i livet mitt. Men jeg kjemper meg gjennom kapittel for kapittel. Jeg får sette de riktige ordene på riktig sted. Jeg kan bearbeide ting underveis, og plutselig så faller en ny brikke på plass. Det handler om å ta bit for bit. Ikke tro at man blir ferdig med en slik prosess på kort tid. Men la tiden jobbe med en, og ta de grepene som behøves for å nå målene. Jeg har kjent på raseri, sinne, fortvilelse, håpløshet, fortvilelse. Noen ganger føltes livet som et levende mareritt. Men nå er det heldigvis veldig annerledes. Jeg har fortsatt mine tunge stunder. Men de kan ikke sammenlignes med tidligere episoder. Nå kan jeg le og flire! Jeg kan være fleipete, og by på meg selv. Jeg kan synge, spille og danse. Jeg har blitt en lettere versjon av meg selv. Jeg har jaget vekk en del tungsinn.
Noen dager lykkes jeg! Men andre dager gråter jeg fortsatt. Det kommer til å være slik i lang tid. For mine skader er der, og de forsvinner ikke helt. Jeg jobber meg sterkere for hver dag som går. Det er viktig for meg å kunne fungere fint i hverdagen. Det klarer jeg stort sett nå. Da har jeg all grunn til å smile og le! Da kan jeg danse av glede, og kose meg i hverdagen! For det har jeg jammen meg fortjent!
Vi blogges!