Det kan gå lenge mellom hver gang det skjer. Men plutselig blir jeg trigget. Det kan være en lukt eller en setning. Et ord eller en bevegelse. Noe som andre kanskje ikke legger merke til, men som min hjerne oppfatter som farlig med en eneste gang. Det kan skje i løpet av sekunder. En vanlig dag endres til en vanskelig og vond dag. Jeg hater de dagene så inderlig. For når jeg først er trigget en gang, så vet jeg at det kommer til å være vanskelig å være meg på en god stund fremover. Da kommer nemlig marerittene som perler på en snor, og jeg kan vinke farvel til nattesøvnen min i noen dager. Jeg får nedsatt appetitt, og humøret kommer til å svinge veldig. Jeg blir veldig sentimental, og tårene kommer altfor lett. Jeg går liksom i en egen tilstand. Ikke en farlig tilstand, men veldig ubehagelig og slitsom. For jeg klarer ikke å slappe av på samme måte som dere andre da. Skuldrene vil ikke ned.
Å leve med en angstlidelse er utfordrende og slitsomt i perioder. Men jeg har heldigvis lært meg metoder som virker, og som får meg tilbake til de gode dagene igjen. Men jeg må være knallhard mot meg selv. Tvinge meg selv til å gjøre de riktige tingene gang på gang. Ta frem de viktige verktøyene som har reddet meg gjennom hverdagen så uendelig mange ganger før. Jeg blir så utrolig lei av å gå den samme runden om igjen og om igjen. Det er liksom ikke fred å få noe sted noen gang. Jeg må alltid regne med at disse dagene kommer. Jeg vet bare ikke alltid når de dukker opp igjen. Jeg har lært meg noen teknikker. Jeg kan forutse en del. Da passer jeg ekstra på meg selv i de dagene, og tiden etterpå. Men da må jeg forsake andre ting som jeg egentlig har mer lyst til å gjøre. Jeg har lært meg å leve med det. Jeg blir sterkere for hver dag som går, og jeg takler mer nå enn tidligere.
Jeg unner ikke noen å ha angst. Det er noe skikkelig dritt! Men jeg kan ikke la meg knekke av det. Angsten skal ikke få vinne over min livsglede! Jeg skal gjøre alt det som står i min makt til å bli enda friskere. Jeg skal jobbe meg gjennom angstanfallene, og stå igjen som en vinner! Det er ikke snakk om at angsten skal få sette meg i et hjørne. Jeg vil nemlig skinne!
Vi blogges!