Jeg har laget meg en del rutiner etter hvert. Det er ikke alltid noe som man tenker over. Men jeg har faktisk merket at jeg fungerer aller best når jeg følger mine vante rutiner. Da er jeg tryggere, og jeg slapper mer av. Jeg er særlig avhengig av det på morgenen. Det er blitt veldig viktig for meg å kunne starte dagen på en rolig og fin måte. Jeg står opp for å få ungene mine på skolen. Men så trenger jeg en del tid til å starte min egen dag. Da er det viktig med god tid til dusj, sminke og hår. Så forsøker jeg å få i meg litt frokost. Jeg bruker som regel tiden frem til kl 10 til å ta bilder til bloggen, og filme video til YouTube kanalen min! Det er veldig ok for meg å få unnagjort fotograferingen tidlig på dagen. Så trenger jeg ikke tenke så veldig mye på det resten av dagen. Men som blogger og Youtubere, så er telefonen flittig i bruk gjennom hele dagen for å lage bra innhold.
Jeg har blitt vant med å filme og ta bilder. Men det er ikke alle dager jeg orker like mye. Så derfor produserer jeg gjerne mange innlegg og videoer på de dagene hvor jeg er i god form. Da trenger jeg ikke ¨stresse når de vanskelige dagene kommer. Når man lever med PTSD, så er det veldig viktig å ha forutsigbarhet og stabilitet i livet sitt. Jeg har derfor laget meg mine egne rutiner, og det skaper en ro inni meg. Jeg har jobbet med dette i flere år nå, og lært meg noen triks som gjør hverdagen enklere. Jeg koser meg stort sett med å blogge og filme. Men jeg skal ikke presse meg når dagene er for vonde. Jeg merker at det gjør meg godt, og at jeg kan bidra med noe positivt til samfunnet. Så kan man mene mangt og mye om akkurat mine valg. Men det føler ok for meg, og mine nærmeste støtter meg. Her hjemme snakker vi sammen, og jeg vil ikke gjøre noe som ikke er ok for min gjeng!
Det gjelder å finne en rutine som fungerer for den enkelte. Jeg har kommet frem til hvordan min dag bør være. Men jeg må samtidig øve meg på å takle dager som ikke er slik. Jeg jobber med å snu tanken raskt, og klare å bevare roen inni meg når uventede ting skjer. Noen ganger går det veldig fint. Mens andre dager skaper det angst og uro hos meg. Jeg føler at livet mitt går i riktig retning. Men det går vesentlig saktere enn jeg liker. Jeg er nødt til å være tålmodig, og ta de små stegene. Da unngår jeg de store smellene.
Vi blogges!