Jeg er alltid på internett. Jeg innrømmer det glatt. Jeg er avhengig at tilgang å internett. Jeg har telefonen med meg over alt. Jeg sjekker sosiale medier veldig mange ganger per dag, og jeg telefonen med meg inn på soverommet om natten. Det har blitt slik uten at man egentlig tenker noe særlig over det. Men jeg merker at det nå har blitt en ting som kanskje jeg bør justere litt på. Jeg kommer alltid til å være en del på internett på grunn av blogg og YouTube kanalen min. Jeg må være tilgjengelig for leserne mine. Men jeg kan med god samvittighet ta flere pauser, og holde meg litt borte fra internett. Jeg vet at jeg ikke er den eneste som er i denne situasjonen. Vi sitter alle sammen med nesen i telefonene rett som det er. Både i familieselskap, i lunsjpausen eller på stranda. Det har blitt en del av hverdagen for de aller fleste av oss.
Før var mobiltelefonene noe man kun brukte til å ringe med. Nå er min iPhone kontoret mitt. Jeg kan skrive blogg, sjekke nyheter, sende eposter og lage/poste videoer på YouTube. Jeg kan spille ulike spill eller betale regninger. Det er ikke bare en vanlig telefon lenger. Utviklingen har gitt oss veldig mange muligheter, og vi har gladelig kastet oss over det. Jeg er positiv til teknologiske muligheter, men jeg må noen ganger virkelig tenke over hvordan hverdagen vår har blitt. Jeg opplevde for en tid tilbake at min telefon var borte vekk i noen minutter. Jeg fikk fullstendig panikk, og det føltes helt grusomt. Plutselig følte jeg meg helt hjelpeløs. Og da den kom til rette igjen, begynte jeg faktisk å gråte av lettelse! Det fortalte meg at jeg er blitt altfor avhengig av den forbaskede telefonen min! Jeg har likevel ikke klart å slutte med det.
Jeg vet ikke hvordan jeg skal løse det. Men jeg skal forsøke å slappe mer av fremover. ikke alltid føle at jeg må være pålogget til enhver tid. Det er ikke verdens undergang om jeg ikke svarer på den kommentaren med en gang. Jeg har en vei å gå på akkurat disse tingene. Internett er kommet for å bli. Det er vi som må begrense oss selv i hverdagen! Det kan bli vanskelig, men jeg skal forsøke å slappe litt mer av!
Vi blogges!