Jeg ler godt av meg selv iblant. For jeg har merket meg en ting. Jeg snakker høyt med meg selv ganske ofte. Noen ganger legger jeg ikke merke til det selv engang. Men jeg har en dialog med meg selv ganske ofte. Det kan være en skikkelig motivasjon  samtale. Men det kan også være en skikkelig skjennepreken. Jeg vet ikke om det er så veldig heldig for meg iblant. Men noen ganger er det faktisk en veldig god hjelp for meg. Da kan jeg snakke meg selv til fornuft, og pushe meg selv videre. Jeg har heldigvis mest av disse samtalene mens jeg er hjemme eller i bilen. Det er ikke sånn at jeg gjør det i offentligheten. Men jeg er min egen bestevenn og fiende på samme tid.

Jeg tror de fleste mennesker prater med seg selv iblant. Men det er ikke alltid vi tenker over det. Min terapeut snakket med meg om dette. For hun mente at jeg er min verste kritiker. Jeg hadde en fæl uvane med å snakke meg selv nord og ned. Det har vi jobbet med  lang tid for å snu. Jeg skal heller oppmuntre meg selv. Det har vært en ganske vanskelig trend å snu. For jeg har vært omgitt av negativitet i veldig mange år, og kroppen min har lært seg til at alt sammen er min egen feil. Men sannheten er jo veldig ofte noe helt annet. Jeg er ikke kommet i mål med denne prosessen enda. Det er heller ikke sikkert at jeg noen gang kommer helt i mål. Men jeg har jobbet beinhardt, og er blitt en bedre venn med meg selv.

Jeg tror det er lurt å tenke seg litt om på dette området. Begynn å legg merke til hva du selv sier til deg selv i løpet av en dag. Jeg håper at du har overvekt av positive ord. Men dersom du er litt sånn som meg, så kan det være lurt å gjøre noen endringer. Jeg bruker meg selv aktivt som egen motivator nå. Jeg snakker meg selv opp istedenfor ned. Jeg har beina plantet godt på jorden. Men det er ikke skadelig å være god mot seg selv i hverdagen. Noen positive ord til oss selv kan gjøre hverdagen mye lettere!

Vi blogges!