Licensed from: pixel2013 pixabay.com
Det er så utrolig deilig å skrive blogg når ordene bare kommer av seg selv. De dagene hvor jeg bare merker at nå må jeg skrive, er de aller beste. Da kan jeg bare sette i gang og skrive uten å nesten henge med i tankene mine. Det er bare noe som skjer av seg selv, og jeg må la ordene få komme ut av kroppen min. Jeg kan ikke forklare det skikkelig. Men det er en veldig god følelse, og jeg merker at det hjelper på min mentale helse. Noen ganger kan det være kjekke ting som jeg vil skrive om der og da. Eller så er det kanskje noen såre temaer som jeg forsøker å komme meg gjennom. Da kan slike innlegg være en viktig del av prosessen. Noen ganger skriver jeg kanskje en del mellom linjene også. Jeg trenger nemlig ikke å dele alle detaljene for å beskrive mine tanker og følelser. Det er ev viktig egenskap som jeg har i behold. Jeg har min faste grenser, og det er jeg glad for.
Licensed from: Schwoaze pixabay.com
Bloggen skal være et sted som er positivt for meg. Noen ganger kommer jeg inn i perioder hvor det er tungt å ha en blogg. Da har jeg blitt flinkere til tenke over hva som gjør det vanskelig. Deretter må jeg ta noen grep slik at det blir en god ting for meg å holde på med. Det er derfor jeg noen ganger må gjøre endringer. Nå fungerer det kjempefint for meg med kun et innlegg per dag, og jeg regner med å ha det slik fremover. Jeg vil nemlig ikke at bloggen skal være en byrde i livet mitt. Da gjør den ikke det som jeg har behov for. Jeg trenger en kanal hvor jeg kan dele mine tanker og erfaringer. Et sted som er kun mitt eget, og hvor jeg lager innholdet selv. Jeg har funnet en god løsning for den nærmeste tiden, så får jeg vurdere ting etter hvert som livet forandrer seg. Bloggen følger min hverdag, og jeg er i endring. Det er spennende å se hvor jeg havner. Jeg gleder meg over de mulighetene som livet byr på.
Licensed from: Uschi_Du pixabay.com
For meg er det en gave å kunne skrive. Jeg vet at mange mennesker skulle ønske at de kunne bruke det i terapien sin. Jeg ante ikke at jeg kunne skrive blogg. Men det var en modningsprosess som plutselig sa ifra at jeg skulle forsøke dette. Jeg er svært takknemlig for alle de menneskene som jeg har møtt på grunn av min blogg og åpenhet. Det har gitt meg så mange verdifulle vennskap, og unike erfaringer. Jeg skal ha bloggen med meg i livet så lenge det føles naturlig og kjekt. Jeg aner ikke hvor lenge, men akkurat nå fungerer det veldig fint i min hverdag!
Vi blogges!
