Jeg har lært meg en veldig viktig ting. Det kan ikke nytte å gi opp! Jeg må alltid forsøke å holde motet oppe, og være optimist. Det kan holde veldig hardt iblant. Noen ganger så føler jeg at det går rett i dass, men så kommer vi oss alltid gjennom dagene likevel. Jeg har bestemt meg for at livet skal leves så godt som mulig! Vi har hatt så mye vondt i fortiden. Det holder i massevis. Nå skal vi klare å komme oss videre i livet. Det vil koste oss mange tanker, tårer, gleder og sorger. Men jeg kommer aldri noen gang til å gi meg. Det er noe som sitter langt inni hjerteroten og ryggmargen min. Det er mange grunner til at jeg føler det så sterkt. Men jeg velger å holde noen av de privat. Det blir for personlig å dele her på bloggen.
Det er mange som spør meg om hvordan jeg klarer å være blid og optimist. Men det er ikke så veldig vanskelig å svare på det. Jeg er mamma til to barn som trenger meg. Jeg er gift med verdens beste ektemann. Det er en selvfølge for meg å gjøre det aller beste jeg kan for å leve godt sammen med de som jeg er glad i. Noen ganger faller jeg sammen. Men jeg reiser meg kjapt igjen, og kjemper meg videre. Jeg har lært meg mange lekser de siste årene. Det kan ikke nytte å sture seg gjennom dagene. Jeg forsøker heller å gjøre de tingene som gir meg glede! Da opplever jeg mestring, og får energi til å jobbe videre sammen med familien min. Jeg har nemlig veldig mye som er flott i livet mitt nå. Det skal ikke noen få ødelegge!
Noen ganger gråter jeg. Det er jo menneskelig. Men jeg forsøker å smile så mye som mulig. Det er viktig at de smilene er ekte. Jeg kjenner på den kjærligheten som jeg har rundt meg, og den gjør meg sterk. Hver dag er en viktig milepæl for oss alle sammen. Da har vi kommet oss et lite steg videre på ferden mot en fin fremtid. Jeg kan ikke miste motet! Jeg trenger å ha en positiv holdning, og takle de utfordringene som kommer på min egen måte. Jeg har klart meg gjennom en stor livskrise. Det som kommer nå i etterkant skal jeg klare å takle! Jeg velger å tro at nå kommer de gode årene!
Vi blogges!
