Jeg er skrudd sammen på en litt merkelig måte. Det føles i hvert fall sånn. For jeg får egentlig litt sånn vond samvittighet når jeg poster “lette ” innlegg her på bloggen, eller “kommersielle” videoer på YouTube. Det er akkurat som om jeg ikke vil tillate meg selv å tenke på noe annet en psykisk helse og tunge tanker. Men så er jeg jo i ferd med å få en lettere hverdag, og da kommer jo “lettere” temaer inn i hverdagen min. Jeg vet ikke om dere helt skjønner hva jeg mener nå. Jeg har liksom malt meg selv inn i et hjørne. Det er så mye som dreier seg om psykisk helse i livet mitt at jeg iblant blir ganske matt. Bloggen min har terapi i fokus. Jeg har verv i Mental Helse i lokallag og fylkeslag. Jeg er kjempeglad i begge de to tingene. Men så kan det iblant bli litt mye, og jeg føler for å gjøre helt andre ting. Derfor valgte jeg å ha et annet fokus på min YouTube kanal.
Jeg har mange andre interesser en bare psykisk helse. Og heldigvis så dreier ikke hele livet mitt lenger seg om min mentale helse. Det er noen vonde perioder iblant som krever masse fokus. Men jeg har jo veldig mange kjekke dager også nå. Da skal jeg jo kunne kose meg med mine andre hobbyer uten å kjenne på en slags dårlig samvittighet. Det føles liksom litt rart å være glad, og vise det til alle sammen. Men så vet jeg at det er riktig. Det er bare jeg som må tillate meg selv å leve et vanlig liv igjen. Mitt liv har nemlig i flere år vært som i slags unntakstilstand. Det er ikke slik lenger. Jeg har mine tunge stunder, og familien trenger meg veldig mye. Men jeg har litt tid til å bare være Wenche iblant. Jeg må rett og slett tillate meg selv å leve. Jeg har lov til å sminke meg akkurat slik som jeg har lyst til. Det er helt ok å ha et fokus på egen velvære. Jeg kan kle meg slik som jeg ønsker, og pynte meg med hårbøyler/hårpynt. Jeg skal ikke skjemmes fordi jeg endelig har funnet min feminitet og kvinnelighet.
Det er lov å leve et vanlig liv. Det gjelder også for meg. Jeg har endelig lyst til å skinne litt. Ta litt plass i samfunnet. Være en stemme. Men jeg skal være meg selv med hodet hevet. For det har jeg faktisk fortjent etter alle disse årene med motgang og smerter. Jeg har fått en ny mulighet i livet. Den har jeg valgt å gripe tak i. Jeg skal kose meg, og ikke skjemmes over min egen utvikling. Jeg må være glad i meg selv, og være stolt over den kvinnen som jeg faktisk er!
Vi blogges!
