“Hvorfor viser du ikke familien din på blogg og YouTube?”

Licensed from: ROverhate pixabay.com 

Det er mange ganger jeg får det samme spørsmålet. Noen har til og med spurt meg om jeg skjemmes over familien min siden jeg ikke viser den på bloggen eller YouTube. Da blir jeg faktisk ganske matt. For jeg har snakket og skrevet om dette temaet før. Og mine standpunkt har ikke endret seg i det hele tatt. Min familie skal skjermes fra bloggen og YouTube. Der vil ikke kommer verken bilder eller film av mine barn på mine kanaler. Jeg er veldig glad for at det ble bestemt med en eneste gang. Jeg har ikke angret et sekund. Jeg får heldigvis masse ros for det valget som vi tok. Jeg får støtte, og mange mener at det skulle bare mangle at jeg skjermer dem. Men hvis man ser på internett i dag, så ser man at barn eksponeres overalt hele tiden. Det er liksom helt normalt å vise frem ungene i deres hverdag. Jeg har valgt å la vær, og la dem få fred i sin hverdag.

Licensed from: suju pixabay.com 

For det er faktisk ikke alltid like lett å ha en mamma som blogger eller vlogger. Vi snakker om det her hjemme, og min barn vet at jeg slutter dersom det blir et problem for dem. Men vi står sammen om at dette er ok. For vi har funnet en måte som fungerer bra for oss. De får leve sine liv i fred. Jeg har valgt å være synlig, og det holder i massevis. Jeg vet at noen mener jeg ikke bør være på internett. For barn og ungdom snakker sammen, og kan være nådeløse mot hverandre. Det er akkurat derfor åpenhet er så viktig hjemme hos oss. Vi snakker sammen, og deler våre meninger med hverandre. Jeg er utrolig stolt av min lille familie. Det er sterkt for meg å ha den støtten. Jeg vil jobbe med formidling, og vi er enige om at det må skje hjemmefra. Da er internett en mulighet som jeg vil benytte meg av fremover.

Licensed from: Uschi_Du pixabay.com 

Enhver blogger /vlogger/influencer må ta sine egne valg. Jeg kan ikke bestemme noe som helst for andre mennesker. Men jeg må si at jeg mange ganger reagerer. For det kan virke som at en del ikke tenker like mye over denne saken. Men så er det også dem som etter hvert oppdager at ting har gått altfor langt, og velger å ta grep. Det synes jeg er flott å se. For vi sitter alle sammen i glasshus, og kan gjøre noen feilgrep. Veien går til mens man går. Jeg er takknemlig for at min familie lar meg jobbe mot drømmen min. Det er raushet og kjærlighet i praksis. 

Jeg elsker min familie. Jeg forguder barna mine, og ingen er som dem. Jeg er superstolt over å få være deres mamma. Men jeg trenger ikke vise dem for hele verden. Jeg ønsker å skjerme dem. La de få vokse opp i fred og ro. Det er det minste jeg kan gjøre.

Vi blogges!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg