Jeg elsker å bo her i huset vårt i Mandal. Det har blitt vårt hjem, og det er her vår trygge base er. Det kan være kjekt å dra på tur iblant, men jeg lengter alltid hjem igjen til huset vårt. For her kjenner jeg endelig at jeg hører hjemme. Jeg har ikke hatt den samme følelsen tidligere i livet. Det er trist å erkjenne det, men det er sannheten. For det handler om så mye annet en kun det materialistiske. Det er bare skallet som holder oss sammen. Men alle de gode opplevelsene , kjærligheten, ærligheten og respekten skaper et hjem. Det er menneskene som du bor sammen med. Nå stemmer liksom livet helt. Og det er en veldig sterk opplevelse for meg. Jeg blir både glad, takknemlig og veldig rørt. For det betyr så utrolig mye for meg rent personlig.
Det har vært veldig viktig å endelig finne roen. Jeg har virkelig funnet meg selv etter at jeg flyttet vekk fra Egersund. Jeg kommer aldri til å bo der igjen. Her puster jeg fritt, og jeg klarer å være meg selv. Det er ikke noe som jeg trenger å tenke negativt på. Jeg har min familie i Egersund, og jeg kommer til å besøke dem. Men selv savner jeg ikke noe annet derfra. Det er noe som jeg bare må legge bak meg, og fokusere på det som er godt i livet mitt nå. Jeg har kommet meg gjennom veldig mange prosesser, og noen konklusjoner er klare. Det var riktig for meg og min familie å flytte derfra. Vi tok et viktig valg, og det er jeg stolt over. Når man velger å flytte, så kan det hende at man møter på utfordringer. Men vi har vokst, og har blitt sterkere i oss selv.
Her hjemme kan jeg virkelig kose meg. Det er kjekt å tenke fremover, og drømme om ulike oppussingsprosjekter i det fjerne. Vi har våre tanker om ulike løsninger. Men det får komme med tiden. Akkurat nå så har vi det fint, og vi trenger ikke å stresse med noe som helst. Vi har skapt et hjem for oss alle sammen. Det er oss fire. Jeg er lykkelig over at det har ordnet seg så bra for oss alle sammen. Livet byr jammen meg på mange overraskelser!
Vi blogges!
