Noen dager føler jeg meg bare helt tom. Der er ikke noe som egentlig fungerer, og kroppen min streiker skikkelig. Hvert steg føles som en mil, og jeg vil egentlig bare ligge på sofaen og sove. Jeg har noen slike dager iblant. De er vanskelige å komme seg gjennom. Men jeg vet heldigvis at det går over. Jeg har blitt flinkere til å faktisk lytte til kroppen min. Så jeg innvilger meg hviledager når det behøves. Det er rart hvordan man kan være så giret og effektiv den ene dagen. Og så våkner man neste dag, og er fullstendig tom for energi. Jeg vet at det hører sammen med mine kroniske sykdommer. Det er slik at jeg faktisk blir mer sliten enn andre. Det er noe som jeg ikke liker, og det gjør meg ganske så sta og frustrert iblant.
Men jeg kan ikke bare gi meg! Jeg lar kroppen hvile, og så er den klar for nye utfordringer igjen. Det er bedre å ta en liten pause. Da unngår man en skikkelig smell, og en lang sykdomsperiode. Man lærer kroppen sin bedre å kjenne etter noen år med kroniske sykdommer. Der er mange helsemessige årsaker til at jeg ikke har en vanlig jobb. Min kropp har regelrett vært så inderlig nedkjørt både fysisk og psykisk i alt for mange år. Nå er det en lang vei tilbake til en vanlig jobbhverdag. Men jeg har et håp om å skape min egen jobb, og klare en redusert stilling der i hvert fall. Det vil være en seier for meg! Jeg er motivert selv om kroppen min ikke alltid spiller på mitt lag.
De vonde dagene er tøffe for meg. Jeg kan virkelig ha mange negative tanker, og gråter gjerne også en skvett for meg selv. For jeg vil så inderlig gjerne være sterkere i meg selv. Det er vondt å erkjenne at livet har satt sine smertefulle spor. Jeg vil bare leve et så vanlig liv som overhodet mulig. Jeg har heldigvis mine drømmer, og en guts som ingen kan ta fra meg! Jeg skal komme meg tilbake igjen. Det vil bare ta litt lenger tid enn det jeg egentlig liker. Så lenge det går fremover, så får det ta den tiden. Jeg skal heldigvis oppleve masse mer i livet, og jeg skal nå mine mål!
Vi blogges!