Noen ganger så gruer jeg meg veldig til å gjennomføre visse ting. Jeg har faktisk litt redsel for å gå på offentlige kontorer alene for å fikse formelle ting privat. Men det må jo gjøres iblant. Da er det ekstra hyggelig når man møter vennlige mennesker som faktisk skjønner at ting kan være vanskelige. Da føler jeg meg med en gang mye tryggere, og kan forklare vår situasjon på en rolig og god måte. Og da blir jo det til en positiv opplevelse, og jeg kan komme meg noen steg videre i mine prosesser. Jeg blir veldig glad og lettet når andre mennesker tar seg tid til å hjelpe meg gjennom ting. For jeg kan virke veldig sterk på utsiden, men være veldig engstelig og urolig på innsiden.
Jeg våger å være åpen, og da kan man fort bli veldig sårbar. For det er jo ikke sikkert at alle andre vil forstå meg. Det kan jeg ikke forvente heller. Men jeg merker at det har blitt en større forståelse i samfunnet. Ved å snakke åpent om angst, så har flere begynt å skjønne mer om hva det går i. Og når man jobber på et offentlig kontor, så er det ekstra viktig å kunne møte alle typer mennesker. Jeg fikk for en tid tilbake laget pass til ungene mine her i Mandal. Jeg må virkelig si at vi ble veldig godt mottatt, og fikk ordnet alt veldig kjapt og greit. Vi fikk god veiledning, og alt gikk så fint der inne. Da var vi veldig glade alle sammen når det var unnagjort. Det er nemlig ikke like enkelt å få alt gjort til riktig tid.
Jeg hadde ikke trengt å grue meg i det hele tatt. Så da ble jeg så utrolig glad, og jeg følte meg så flink etterpå. Man må faktisk gi seg selv ros når man kommer seg i gang med oppgaver som man egentlig kvier seg for å gjennomføre. Nå er det ikke noe å tenke mer på, og vi kan reise på tur sammen når som helst i de neste fem årene uten å tenke på pass. Vi har ikke noen konkrete planer, men alltid greit å ha slike ting på plass. Jeg håper at vi en gang kan få komme oss av sted på en ferie til utlandet. Men det får foreløpig vente. Vi har jo hatt en aldeles nydelig sommer her i Norge, så vi skal ikke klage på noen ting!
Vi blogges!
