Livet har gitt meg erfaringer som jeg ikke i min villeste fantasi hadde trodd skulle skje meg. Det er sårt og vanskelig for meg å tenke tilbake på alt som vi har vært gjennom. Jeg er faktisk stolt over meg selv. For jeg har kommet meg gjennom umenneskelige øyeblikk og stunder. Det skjer noe med oss mennesker når man må gjennom ulike kriser. Man finner en styrke som man ikke ante fantes. Jeg er derfor veldig glad for at jeg ikke visste hva som ventet på meg. Da tror jeg at livet ville blitt for vanskelig å ta fatt på. Nå er jeg heldig som kan sitte her, og ha en trygg atmosfære som heler meg dag for dag. Men det har jo ikke alltid vært slik, og det har satt veldig dype spor.
Det er mye som jeg ikke den dag i dag skjønner. Noen ganger må man rett og slett legge ting bak seg, og bare forsøke å komme seg videre. Jeg vil aldri finne alle de svarene som jeg egentlig søker. Det er noe som jeg bare må leve med, og forsøke å komme meg velberget gjennom hverdagen. Noen ganger er det et stort irritasjonsmoment for meg. For jeg trenger en forklaring og et ærlig svar. Men det kommer aldri til å skje. Nå velger jeg derfor å rette fokuset mest mulig fremover. Jeg tar en dag om gangen, og hjelper familien min videre i livet. Vi har kommet et godt stykke på vei. Men jammen meg er det mye som gjenstår. Alt jeg vet er at vi alltid kommer til å jobbe oss videre i livet.
Jeg klarer ikke å tenke så veldig mye bakover før følelsene og angsten kommer snikende. Det er vanskelig å ta tak i dette i terapien. Men jeg vet veldig godt at det må til. For jeg vil bli enda sterkere i meg selv. Da må jeg ta tilbake livet mitt fullt og helt. Jeg har en nydelig ektemann, og to herlige barn. Det er det som er viktig her og nå. Jeg kan ikke få gjort noen verdens ting med fortiden. Det eneste som betyr noe nå, er at vår fremtid blir så god som overhodet mulig. Det skal jeg kjempe for hver eneste dag resten av mitt liv.
Vi blogges!