Jeg skulle ta meg en rolig treningstur i Furulunden forrige søndag formiddag. Det er ikke alltid at motivasjonen er så god, men jeg hadde bestemt meg for at denne dagen skulle jeg ut for å bevege meg litt. Det var en litt sur og gretten dame som tok på seg treningsklærne for å dra på tur. Men jeg tok med meg øretelefoner, og tenkte at litt musikk kommer sikkert til å hjelpe meg underveis på turen. Jeg dokumenterer mine treninger i treningsdagbok videoer på Youtube kanalen min(WeLG Foredrag). Såp det gir meg et ekstra spark bak til å komme i gang med trening igjen. Været var veldig fint, og jeg startet turen på Piren på Sjøsanden.
På forhånd hadde jeg bestemt at jeg skulle rusle meg gjennom min faste løype som er på litt over fem kilometer. Det burde være en veldig fin tur. Men det som jeg glemte, er jo at jeg ikke klarer å styre tempoet mitt noe særlig. Så dermed satte jeg av sted, og glemte helt ut at jeg ikke skulle gå så veldig fort. Midt i ruta så merket jeg at jeg var veldig tungpustet. Da fant jeg jo ut at tempoet mitt var altfor høyt. Men jeg klarte liksom ikke å gire så veldig ned. Jeg hadde liksom funnet en rytme som fikk meg fremover. Og med musikken på ørene, så tror jeg at tempoet fulgte litt etter sangene som jeg spilte der. Men jeg forsøkte etter beste evne å komme meg velberget gjennom turen.
Jeg brente av altfor mye krutt. Det har sjelden vært så mye melkesyre i denne kroppen her. Jeg visste faktisk ikke helt hvordan jeg skulle komme meg velberget tilbake til bilen min. Jeg følte selv at jeg hadde en meget rar gå stil på den siste strekningen. Og der var jo masse folk som jeg skulle komme meg forbi underveis på turen. Sprutrød i ansiktet og tungpustet som en hval. Der kom jeg, og det svei fra hodet til tærne. Jeg har sjelden vært gladere for å komme gjennom turen, og jeg stabbet meg bort til bilen min. Da jeg kom hjem, så var det særdeles vanskelig og vondt å komme seg opp trappen. Jeg måtte sitte litt i stolen før jeg omsider klarte å komme meg i dusjen.
Det hjalp litt med en dusj. Men du kan si det sånn at kroppen min var fullstendig på felgen resten av dagen. Min kjære mann lo av meg da vi skulle spise. For hendene mine skalv, og jeg var så utslitt der jeg satt. Men jeg var ganske fornøyd med meg selv også. Det ble en altfor hard tur, og jeg må være mer forsiktig. Men jeg kom meg ut, og kroppen min fikk seg en real treningsøkt. Jeg har vært veldig flink til å restituere kroppen denne uken, og skal ta det med ro nå på grunn av konserten som faktisk er i morgen kveld!
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Youtube og Instagram!
