Min kropp har alltid vært en utfordring for meg. Jeg utviklet veldig tidlig trøstespising i barndommen min, og vekten har alltid vært høyere enn det som er bra. Nå har jeg det ganske bra etter en stor prosess med vekttap og endring i livssituasjon. Men jeg kommer nok aldri til å bli helt fornøyd med min egen kropp. For jeg sliter med eget selvbilde etter mange år med mobbing, ydmykelser og trakassering. Det er noe son setter veldig dype spor i et menneske, og det kan være vanskelig å leve med i hverdagen. Jeg har kommet veldig langt i mine prosesser. Men jeg har en del utfordringer når det kommer til egen kropp. Det er vanskelig å skrive eller snakke om. For jeg føler kanskje ikke at folk egentlig klarer å forstå meg. Jeg har en kropp som er skadet etter alle disse årene. Revmatiske plager har satt seg fast, og kroniske smerter er en stor del av hverdagen min.
Jeg er fortsatt overvektig. Men ikke i så stor grad at det er livshemmende. Nå kan jeg være i aktivitet, og jeg finner klær som passer min kropp. Men sårene på innsiden har ikke grodd skikkelig. Jeg kan enda kjenne på de vonde setningene som har blitt gjentatt så altfor mange ganger. Både i oppveksten, men også som voksen. Det er krevende for meg å finne en balanse i livet som passer akkurat meg. For jeg vil føle meg vel, og tenke gode tanker om meg selv og mitt eget utseende. Men så kommer de vonde ordene sigende frem inni hodet mitt. Ord som ikke noen burde fått høre noen gang. De sylskarpe ordene som skapte dype sår i sjelen min. Man kommer ikke gjennom det uten å få dype arr. Jeg må leve med det hver eneste dag. Heldigvis så har jeg gode mennesker rundt meg som støtter og oppmuntrer meg. Men jeg må ta kampen selv.
Psykisk vold er farlig og skadelig. Det er noe som man ikke blir kvitt så lett. Fysiske sår kan gro, og man har ikke lenger den samme smerten. Men det psykiske forsvinner ikke så fort. Jeg vet at mine skader er så omfattende at jeg aldri blir helt frisk. Det er en sorg som jeg bærer inni meg. Det føles veldig sårt og urettferdig. Vi har ikke anelse om hvor mange mennesker som egentlig lever i et skjult helvete på grunn av psykisk vold. Det kan være naboen din, eller venninnen din. Jeg velger åpenhet fordi jeg ønsker å vise andre at de ikke er alene. Vi er så uendelig mange som har lignende opplevelser med oss i ryggsekken vår. Jeg kan ikke gå bakover i tid for å endre min historie. Men jeg kan hjelpe meg selv fremover ved å skape trygge rammer rundt meg og mine nærmeste. Være sammen med mennesker som behandler meg med respekt og kjærlighet. Holde avstand til det som skadet meg. Da klarer jeg å leve et godt liv. Det kommer ikke av seg selv. Jeg må velge det. Og jeg må stå i kampen for å ha en god fremtid!
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!